Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRavneberg, Bodileng
dc.date.accessioned2006-06-21T14:13:08Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:31:56Z
dc.date.available2006-06-21T14:13:08Z
dc.date.available2020-12-10T06:31:56Z
dc.date.issued2004-10eng
dc.identifier.issn1503-0946
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/1374
dc.description.abstractSom en av tretten kommuner fikk Bergen tildelt midler fra Sosialdepartementet i 2001 for å iverksette tiltaket «Aktive arbeidsrettede tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere». Den lokale varianten – et tre måneders kompetansebyggende kurs – fikk navnet «Prosjekt AMALIE i Åsane» (aktivitet, motivasjon, ansvar, livskvalitet, initiativ og energi) og er et samarbeidstiltak etter bestiller/utfører modellen, der A-etat og sosialtjenesten er bestillere og arbeidsmarkedsbedriften Åstvedt Industrier utfører. To år etter ble forsøksordningen med kvalifiseringsstønad innført i tiltaket. Deltakerne fikk utbetalt et noe høyere beløp, og det kun èn gang i måneden. Stønaden var verken lønn eller stønad, men noe midt i mellom, ettersom den var skattefri og ikke behovsprøvd. Oppdraget som ligger til grunn for denne rapporten, var å evaluere kvalifiseringsstønaden i prosjekt Amalie. Det var ønskelig å få belyst hvilke konsekvenser innføringen av ordningen hadde for deltakernes muligheter og motivasjon for å komme ut i, eller tilbake til en yrkesaktiv tilværelse. Det var også ønskelig å få belyst hvilken virkning det hadde på deltakernes selvbilde. Tretten av ca. hundre deltakere har blitt intervjuet. For å ta høyde for eventuelle forskjeller mellom de som hadde mottatt, og de som ikke hadde mottatt stønaden, ble informantene delt i to grupper, slik at utvalget også bestod av informanter som ikke hadde mottatt stønaden. Undersøkelsen viser at det først og fremst er unge kortidsmottakere som skal snues i døren, særlig fordi det viser raskest resultater. Deltakerne opplevde å få bedre kontroll over økonomien, de slapp kanossagangen til offentlige kontorer i arbeidstiden, de var mer utholdende og følte seg mer verdsatt av sosialtjenesten og A-etat. De opplevde at eget selvbilde i forhold til arbeidslivet ble styrket. En tredjedel hadde gode utsikter til å få fast jobb. Manglende arbeidsmotivasjon var ikke problemet. Alle var desperate etter å komme seg ut i arbeid. Kvalifiseringsstønaden var viktig, men likevel ikke avgjørende. Alle ville deltatt i prosjekt AMALIE uansett, selv uten kvalifiseringsstønad.no
dc.format.extent464998 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseries11-2004
dc.relation.ispartofseriesNotatno
dc.titleØkonomiske insentiv i arbeidslinjen, virker det? Evaluering av forsøksordning med kvalifiseringsstønad i «Prosjekt Amalie» i Åsanenob
dc.typeWorking papereng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel