Økonomiske insentiv i arbeidslinjen, virker det? Evaluering av forsøksordning med kvalifiseringsstønad i «Prosjekt Amalie» i Åsane
Working paper
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/1374Utgivelsesdato
2004-10Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Som en av tretten kommuner fikk Bergen tildelt midler fra Sosialdepartementet i 2001 for å iverksette tiltaket «Aktive arbeidsrettede tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere». Den lokale varianten – et tre måneders kompetansebyggende kurs – fikk navnet «Prosjekt AMALIE i Åsane» (aktivitet, motivasjon, ansvar, livskvalitet, initiativ og energi) og er et samarbeidstiltak etter bestiller/utfører modellen, der A-etat og sosialtjenesten er bestillere og arbeidsmarkedsbedriften Åstvedt Industrier utfører. To år etter ble forsøksordningen med kvalifiseringsstønad innført i tiltaket. Deltakerne fikk utbetalt et noe høyere beløp, og det kun èn gang i måneden. Stønaden var verken lønn eller stønad, men noe midt i mellom, ettersom den var skattefri og ikke behovsprøvd. Oppdraget som ligger til grunn for denne rapporten, var å evaluere kvalifiseringsstønaden i prosjekt Amalie. Det var ønskelig å få belyst hvilke konsekvenser innføringen av ordningen hadde for deltakernes muligheter og motivasjon for å komme ut i, eller tilbake til en yrkesaktiv tilværelse. Det var også ønskelig å få belyst hvilken virkning det hadde på deltakernes selvbilde. Tretten av ca. hundre deltakere har blitt intervjuet. For å ta høyde for eventuelle forskjeller mellom de som hadde mottatt, og de som ikke hadde mottatt stønaden, ble informantene delt i to grupper, slik at utvalget også bestod av informanter som ikke hadde mottatt stønaden. Undersøkelsen viser at det først og fremst er unge kortidsmottakere som skal snues i døren, særlig fordi det viser raskest resultater. Deltakerne opplevde å få bedre kontroll over økonomien, de slapp kanossagangen til offentlige kontorer i arbeidstiden, de var mer utholdende og følte seg mer verdsatt av sosialtjenesten og A-etat. De opplevde at eget selvbilde i forhold til arbeidslivet ble styrket. En tredjedel hadde gode utsikter til å få fast jobb. Manglende arbeidsmotivasjon var ikke problemet. Alle var desperate etter å komme seg ut i arbeid. Kvalifiseringsstønaden var viktig, men likevel ikke avgjørende. Alle ville deltatt i prosjekt AMALIE uansett, selv uten kvalifiseringsstønad.
Utgiver
Stein Rokkan Centre for Social StudiesSerie
11-2004Notat