| dc.description.abstract | Habitattiltak er vassdragsspesifikke og hvilke tiltak som er best egnet må baseres på identifiserte flaksehalser i det enkelte vassdrag. I Teigdalselva forelå det god dokumentasjon på at det på store arealer i den øvre delen var dårlige oppvekstforhold for fisk, spesielt ved Fasteland og Langeland. Det var derfor aktuelt å gjennomføre habitattiltak for å øke fiskeproduksjonen i den øvre delen av Teigdalselva. Tidligere utførte habitattiltak i 2014 har fungert, men omfanget har vært lite i forhold til totalareal i påvirket område. Det ble derfor utført nye habitattiltak i 2018 i Teigdalselva for å bedre oppvekstområdene slik at en betydelig større andel av tiltaksområdene får økt fiskeproduksjon. Det ble laget en arbeidsplan til entreprenør som beskrev samtlige ulike tiltakstyper i de tre tiltaksområdene. De ulike tiltakene var å: - Legge ut skjulstein (30 – 100 cm dia) som langsgående ranker i elvekanten eller ute i elva. - Legge ut blokker (1,5-3,0 m dia) ute i elva. - Rotvelte trær langs elvekanten. - Ta ut løsmasser for å lage et dypere parti. I oktober 2018 var alle de ulike foreslåtte habitattiltakstypene plassert ut i elva med noen få justeringer underveis. Det ble til sammen lagt ut 267 ulike tiltak som totalt utgjør et areal på 6 469 m². Totalt er det lagt ut 102 blokker, som skaper store endringer i strømbildet og som påvirker sedimenteringen betydelig. De tiltakene som bidrar mest arealmessig, er utlagte steingrupper og de store ledebunene. Samlet har de tre tiltaksområdene et areal på 62 024 m², der arealene av utførte tiltak utgjør 10,4 %. En skjønnsmessig vurdering av områdene som påvirkes av tiltakene (endring i vannstrøm, sedimentavsetning osv.) gir et påvirket areal på hele 70,4 %. Dette er et usikkert anslag som påvirkes av vannføringen, men betyr i praksis at tiltaksområdene er betydelig endret som følge av habitattiltakene, selv om det faktiske arealet av tiltakene er vesentlig mindre. De lokalt tilpassa habitattiltakene i Teigdalselva har trolig ført til økt fiskeproduksjon. I 2020 var det ca. 8 ganger så mange årsunger og ca. 69 ganger så mange eldre ungfisk i de habitatjusterte områdene enn i områder med elvebunn i hovedsak bestående av grus (referanseområde). Tiltakene har ført til økt gyteaktivitet og at leveområdene for ungfisk nå er av bedre kvalitet, og utgjør en langt større andel av elvearealet enn tidligere. Disse habitattiltakene trenger en viss mengde vann, minst 400 l/s, for at de skal være tilstrekkelig vanndekket, og flere av tiltakene fungerer bedre på høyere vannføring enn dette. Det er også nødvendig med perioder med høy vannføring for at tiltakene skal skape dynamikk og endringer i elvebunn, samt sikre utvasking av finstoff som kan samle seg opp over tid. Det har vært observert en del nedsilting av tiltakene, og noen ligger utsatt til for sedimentering på store flommer. Den 11. november 2022 var det en stor flom (380 m3/s ) i Teigdalselva, og oppfølgende undersøkelser på om tiltakene fremdeles fungerer etter hensikten anbefales. Det kan godt være at tiltakene bør justeres og det anbefales i tillegg at en vedlikeholdsplan utformes. I mars 2022 ble hele strekningen fotografert med en drone. Dette materialet kan brukes til å sammenligne eventuelle endringer i tiltaksområdene med ny dronefotografering. | |
