Samskaping i tiltak mot marin plastforsøpling

Abstract

De siste årene har vi sett et stort fokus på problemer knyttet til marin plastforsøpling. Omfanget av problemet truer artsmangfold, men også ulike havnæringer inkludert fiskeri, turisme, shipping, havner, redningstjenester, kraftforsyning og annen industri. Det store antallet aktører som er involvert i innsatsen gjør samskapingsprosesser på dette området komplekse. I motsetning til mange andre klima- og miljørelaterte utfordringer er imidlertid marin plastforsøpling i svært liten grad forbundet med politisk dissens eller såkalt klimafornekting, noe som gir god grobunn for samskaping på området.

Samskapingsbegrepet har delvis blitt lånt fra næringslivet og handler om at ulike aktører bidrar med sine erfaringer, ressurser, kompetanser og ideer og samarbeider for å finne løsninger på gjensidige utfordringer. Vi kan skille mellom flere ulike former for samskaping. I den ene enden av skalaen finner vi det offentlige i styringen for relativt forutsigbare samarbeidsprosjekter. I den andre enden av skalaen finner vi mer uforutsigbare, men ofte innovative initiativer som oppstår i sivilsamfunnet og hvor det offentlige må innta en litt annen rolle. I denne rapporten er fokuset på erfaringer med samskaping i oppryddingen av marin plastforsøpling, med Raet Nasjonalpark i Agder som hovedcase. Det bygges imidlertid også på erfaringer fra både andre områder i landet, og i utlandet der det er relevant.

Målet med dette aksjonsforskningsprosjektet har vært å bidra til å utvikle en bærekraftig og overførbar modell for hvordan man best kan tilrettelegge for lokalsamfunns-engasjement rundt opprydding av marin plastforsøpling. Metodisk har datainnsamlingen involvert deltakende observasjon, kvalitative intervjuer og dialog med ulike aktører i oppryddingsarbeidet mellom 2016 og 2020.

Hovedfokus har vært på prosesser i Raet Nasjonalpark, men det har også vært hentet inn informasjon fra andre steder i landet og internasjonalt. Sentrale problemstillinger har inkludert: • Hvordan kan man på best mulig måte legge til rette for lokalsamfunnsengasjement rundt plastforsøpling i havet? • Er det formelle lov- og regelverk som hemmer/fremmer lokalsamfunnsengasjement? • Hva slags roller har de ulike aktørene i lokalsamfunnet (bedrifter, lag og organisasjoner, kommune, stat, nasjonalparkforvaltning, enkeltinnbyggere) i arbeidet? • Hva er hovedutfordringene i samskapingen rundt oppryddingen av marin plastforsøpling, og hva er best practice? Det store omfanget av aktører fra både privat, offentlig og frivillig sektor, samt et fragmentert og til dels komplisert nasjonalt og internasjonalt lovverk gjør at samskapingen på dette området er relativt kompleks, selv om alle aktørene deler en felles målsetting. I alle sektorene er det et bredt lag av aktører og aktiviteter som omfatter både konkret