Effektevaluering av Raskt i jobb for flyktninger

Abstract

Raskt i jobb et prosjekt initiert av NAV Vestland og Introduksjonssenteret for flyktninger i Bergen, som en del av satsningen «Hurtigsporet» som ble etablert i 2016. Prosjektet Raskt i jobb har til hensikt å hjelpe flyktninger i introduksjonsprogrammet ut i ordinært arbeidsliv ved bruk av det arbeidsrettede tiltaket Individuell jobbstøtte (IPS). IPS ble opprinnelig utviklet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og har vist effekt i en rekke studier både internasjonalt og i Norge. Nøkkelpersonen i tiltaket er jobbspesialisten, som tilbyr deltakeren støtte rettet direkte ut mot det ordinære arbeidslivet. Metoden baserer seg på åtte evidensbaserte prinsipper, og innebærer kvalitetsmålinger for å måle implementeringen av disse. De siste årene har det vært økt interesse for spørsmålet om IPS kan være overførbart til nye målgrupper, og en håndfull studier har vist lovende resultater for ikke-psykiatriske pasientgrupper. Det har imidlertid ikke vært undersøkt hvorvidt IPS kan implementeres og ha effekt for flyktninger.

Evalueringen er finansiert med FoU-midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, og hadde som overordnet mål å undersøke om tiltaket Raskt i jobb har effekt på arbeidsdeltakelse blant flyktninger, sammenliknet med vanlig oppfølging i introduksjonsprogrammet. Videre var prosjektets delmål å undersøke effekten på sekundærutfall knyttet til helse, velvære og akkulturasjon, og å undersøke kvaliteten og gjennomførbarheten av tiltaket. Evalueringen bestod av to hoveddeler: 1) En effektevaluering i form av en randomisert kontrollert studie, med bruk av registerdata og spørreskjema, samt (2) en prosessevaluering med bruk av kvalitetsmålinger i implementeringen av IPS metoden, spørreskjema, og intervjuer med deltakere og tilbydere.