Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNygaard, Vigdis
dc.contributor.authorKårtveit, Bård
dc.date.accessioned2020-02-07T11:03:14Z
dc.date.available2020-02-07T11:03:14Z
dc.date.created2019-06-03T13:50:19Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-8408-019-2
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2640338
dc.description.abstractSametinget skal høsten 2019 vedta en næringsmelding, og utarbeidet høsten 2018 en redegjørelse som gir meldingen en politisk retning. Blant annet diskuteres de store endringene som de tradisjonelle samiske områdene opplever med stor utflytting og sterk konsentrasjon av samiske befolkning til byene, samt hvilke konsekvenser dette får for sysselsettingen og næringsstruktur i de tradisjonelle samiske områdene. En parallell prosess til dette er det stadig økende antallet av kommuner og deler av kommuner som søker opptak i Sametingets virkemiddelområde for næringsutvikling – STN, og utvider antallet potensielt støtteberettigede til Sametingets virkemidler for næringsutvikling. Dette sett i sammenheng med at Sametinget over tid har mindre penger å disponere på næringsutvikling, tilsier at støttepraksisen og regelverket må endres. I arbeidet med å operasjonalisere de politiske signalene som ble gitt i redegjørelsen høsten 2018, trenger Sametinget et grunnlagsdokument som drøfter disse utfordringene mer i detalj. Det er behov for kunnskap og avgrensing av hva kulturbasert næringsutvikling kan være og hvilke konsekvenser endringer av dagens næringspolitikk og virkeområde kan få for sysselsetting og bosetning i det samiske området. Denne gjennomgangen vil ha et hovedfokus på de søknadsbaserte geografisk definerte virkemidlene, men vi vil samtidig sette disse virkemidlene i sammenheng med andre ordninger Sametinget forvalter etter kulturbaserte kriterier og i sammenheng med politikkutviklingen på næringsområdet. Ikke minst ser vi et potensial i å se på de erfaringene som er høstet med fellessatsingene innen bedriftsutvikling med fokus på kompetanseheving, nettverk og samarbeid innenfor kulturnæringer (Dáhttu) og reiseliv (Johtit), men også de lange tradisjonene med satsing på duodji. Sametingets næringspolitikk utvikles ikke i et vakuum, men påvirkes av nasjonal sektorpolitikk. Det er derfor viktig å ha et øye for endringer i den nasjonale politikken som legger rammene for utviklingen av en næringspolitikk for samiske områder. Hovedmålet for Sametingets næringspolitikk har siden forrige næringsmelding (2011) vært: Et sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø, og danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bosette seg. Dette vil ligge til grunn for vår gjennomgang av Sametingets næringspolitikk, og vår presentasjon av mulige modeller for en videre forvaltning av Sametingets tilskudd til næringsutvikling i samiske områder.
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNORCEnb_NO
dc.titleFra STN til kulturbasert næringsutvikling? Innspill til arbeidet med Sametingets næringsmelding.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersion
cristin.unitcode6002,2,0,0
cristin.unitnameNorut Northern Research Institute AS, Samfunn
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
dc.identifier.cristin1702315
dc.source.issue7-2019nb_NO
dc.source.pagenumber25nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel