| dc.description.abstract | Boniteringen av de aktuelle bekkene ble foretatt 27-30.11.2012. Strekningen fra utløp bekk og opp til naturlig vandringshinder ble undersøkt fra land og ved vading på kryss og tvers av bekken. I tillegg ble det utført et elektrisk fiske oppstrøms og nedstrøms krysningspunktet i hver bekk for å sjekke tettheter av ungfisk.
Totalt syv av de 25 undersøkte bekkene hadde kulvert, eller mangel på kulvert, som var vandringshinder for både ung- og voksenfisk. I 16 av bekkene ble krysningspunktet mellom vei og bekk vurdert til å være tilfredsstillende med hensyn på fiskevandringer. En av bekkene hadde vandringshinder ved sjø, mens en annen bekk ble definert til å være uegnet for anadrom fisk grunnet liten størrelse og ingen årssikker vannføring. Det er helt nødvendig å utføre tiltak i fem av de syv bekkene, hvor kulvert, eller mangel på kulvert, er vandringshinder. I tillegg anbefales det å utføre tiltak i ytterligere syv bekker hvor gevinsten av utførte tiltak regnes for å være stor. I 13 av bekkene var det ikke grunn til å utføre tiltak eller justeringer.
Kulvert og rør bør utformes med en bunn som er ru og består av rullesten og grov grus. Inngangen og utgangen skal ligge under vann. Ved middel vannhastighet over 1,5 m/s i kulvert, bør bunnen utformes med terskler og kulper som i en fiskepassasje. Ofte finnes det rister ved kulverter og rør. Disse er stort sett passerbare for all fisk så lenge stavavstanden er over 10 cm. Tilstoppes ristene med drivgods, er de ikke lengre passerbare. Slike tilstoppinger er vanlig om høsten på grunn av løv som driver nedover i bekkene. Rister bør derfor vedlikeholdes og renses regelmessig, særlig i og før vandreperioden. Dette vil dessuten redusere fare for oversvømmelse. Kostnadene for habitatjusterende tiltak er ofte forholdsvis lave. Med enkle og kostnadsvennlige tiltak som steiner, bjelker, ledebuner og dannelsen av lavvannsrenner (strukturer) inne i kulvert, kan mulighetene for fiskevandring for stor og liten fisk gjennom kulverter bedres betydelig.
I prosjekteringen av nye veiprosjekter og spesielt i anleggsfasen, bør fiskebiologer være med på planleggingen og ikke minst ha kontakt med entreprenør når krysningspunktet skal etableres. På den måten tror vi at man sikrer en god løsning for fiskevandring ved anleggsarbeidet og unngår merkostnader ved eventuelle justeringer av krysningspunktet på et senere tidspunkt. Basert på resultatene fra denne undersøkelsen, viser det seg at en vurdering av bekken som sjøaurevassdrag bør gjøres før veiarbeidet tar til. I visse tilfeller, som for noen av bekkene i denne rapporten, kan det vise seg at bekken ikke er egnet til produksjon av sjøaure og som heller ikke er viktig for brunaure. Dermed trenger man ikke å ta hensyn til fiskevandringer ved krysningspunktet mellom vei og aktuell bekk. | |
