Grenser for tvang. Om sosialtjenestens rolle i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere

Abstract

Grenser for tvang har vi kalt denne første delrapporten som er en del av Uni Rokkansenterets evaluering av lov om sosiale tjenester §§ 6-2, 6-2a og 6-3. Med utgangspunkt i en kvalitativ intervjuundersøkelse av 29 ruskonsulenter ved 20 NAV/sosialkontor og 26 aktører i den øvrige tiltakskjeden som på ulike måter samarbeider med sosialtjenesten i dette arbeidet, har vi sett nærmere på hvilke forhold som preger lovanvendelsesprosessen og setter grenser for sosialarbeiderens skjønnsutøvelse i bruk av tvang overfor voksne rusmiddelmisbrukere med hjemmel av sos.tj.loven §§ 6-2 og 6-2a. Vi følger saksgangen frem til innleggelsen i institusjon. Tidligere undersøkelser viser at tvang benyttes i beskjeden grad, men at bruken har økt de siste årene, og vi ønsket å finne årsaker til dette. Vi fant at det er store variasjoner mellom både ulike kontor og ulike saksbehandlere i anvendelsen av tvangslovgivningen, og at det er et problem at rivalisering mellom forvaltningsnivåer og yrkesgrupper setter grenser for tvang og fører til at tvangslovgivningen praktiseres ulikt både mellom ulike bydeler, byer, kommuner og helseregioner.