Joined-up-government: Reform challenges, experiences and accountability relations

Abstract

The merger of the employment and national insurance administrations and the collaboration between this new administration and local social services is one of the largest public-sector reforms ever to take place in Norway. The aims of the reform are to get passive beneficiaries back into work and activity and to make the administration more user-friendly, holistic and efficient. These aims are to be achieved by increasing the administration’s capacity to address so called «wicked issues» by cutting across existing policy fields and territorial levels. The joined-up-government approach of this reform poses three main challenges: 1) to get a merged central government agency to work, 2) to establish constructive cooperation between the central and local authorities and 3) to coordinate front-line services with user-oriented employment and welfare offices. The paper discusses the experience gained from these three challenges five years into the reform process. The reform can hardly be proclaimed a success given its aims. The idea of increasing the capacity of government to cut across existing policy fields and handle trans boundary wicked issues is still struggling to be implemented. Cooperation between sectors seems to be easier to achieve than cooperation between levels. Experience has also revealed that the joined-up-government-approach of the reform tends to make accountability relations more blurred and ambiguous.

Sammenslåingen av Aetat og Rikstrygdeverket og partnerskapsavtalen mellom denne nye statlige etaten og de kommunale sosiale tjenestene er en av største forvaltningsreformene som er gjennomført i Norge. Målene med reformen var å få flere over fra trygd til arbeid og å gjøre den nye forvaltningen mer brukervennlig, helhetlig og effektiv. Disse målene skulle oppnås ved å styrke forvaltningens kapasitet til å håndtere de vanskelige problemene som går på tvers av eksisterende policy-områder og forvaltningsnivå. Den mer helhetlige tilnærmingen bak denne reformen står overfor tre hovedutfordringer: 1) å få den sammenslåtte etaten til å fungere, 2) å etablere et konstruktivt samarbeid mellom sentrale og kommunale myndigheter, 3) å koordinere førstelinje tjenester knyttet til sosialhjelp, arbeid og trygd. Dette notatet diskuterer erfaringer i forhold til disse tre utfordringene fem år inn i reformprosessen. Reformen kan så langt knapt erklæres som en suksess i forhold til målene med den. Ideen med økt kapasitet for å håndtere saker som går på tvers av policy-områder og forvaltningsnivåer strever fortsatt med å bli iverksatt. Samarbeid mellom politikkområder ser ut til å være enklere å oppnå enn samarbeid mellom forvaltningsnivåer. Erfaringer har også avdekket at den helhetlige reformtilnærmingen gjør ansvarsrelasjonene mindre skarpe og mer tvetydige.