Barn og unges frivillige organisering i Hordaland fra 1999 til 2009. Med fokus på endringer i barn og unges organisasjonsvilkår og konsekvenser for deres makt og deltakelse overfor myndighetene

Abstract

Dette notatet er en oppdatering av analysene som Dag Wollebæk gjorde i forbindelse med NOU 13:2006 Fritid med mening (Wollebæk 2006). Tilfanget av nye data gjør at vi nå kan studere utviklingen blant barne- og ungdomsorganisasjoner det første tiåret av 2000-tallet. I det følgende analyseres endringer i barne- og ungdomsorganisasjoner med tanke på omfang og typer lag, organisering, rammevilkår og innovasjon. Hovedvekten av analysen vil fokusere på barne- og ungdomsforeningers kontakt med myndighetene på alle styringsnivåer i perioden 1999-2009. Vi vil vektlegge hvordan utviklingen det siste tiåret påvirker forholdet mellom barne- og ungdomsorganisasjoner og myndighetene, og hvorvidt lagene er styrket eller svekket som arena for barn og unges makt og deltakelse. Grunnlaget for analysen er en omfattende kartlegging av lokallagsaktivitet i Hordaland fylke. Vi skal se at det har vært en ytterligere nedgang i organisasjonstilbudet for barn og unge, og at også voksenlag opplever tilbakegang i omfanget av lag i denne perioden. Vi ser også en økning i kultur- og fritidslag og andre aktivitetsrettede lag, mens saksorienterte lag som politiske og kristne lag opplever størst nedgang. Videre skal vi se at kontakten mellom det offentlige og foreningslivet opplever små endringer i denne perioden, både når det gjelder strategier og hvilke saker som er utgangspunkt for kontakt. Dagens barne- og ungdomslag opplever en økning i bruk av både formelle og uformelle kanaler for påvirkning, og benytter således et bredere spekter av strategier i sitt påvirkningsarbeid enn i forrige periode. Samtidig bekrefter dataene den tidligere observerte trenden med å være orientert mot egne driftsvilkår i kontakt med myndighetene. Et siste hovedfunn er at dagens barne- og ungdomslag delvis er koblet fra fylkesnivået, mens andelen lag med tilknytning til nasjonale moderforeninger opplever en svak oppgang. Disse funnene viser at endringene fra 1999 til 2009 generelt er små, og at den store nedgangen som ble funnet av Wollebæk (2006) i forrige runde med kutt i omfanget av lag, nedgang i medlemstall og økende marginalisering, ikke har fortsatt inn i 2000-tallet i like stor grad. Alt i alt er historien som fortelles i dette notatet en historie om stor grad av stabilitet