Anti-terrortiltak mellom personvern og samfunnsvern

Abstract

I dette notatet ser vi nærmere på den norske befolkningens holdninger til antiterrortiltak i to spørreundersøkelser, en fra 2006 og en fra august 2011. I begge undersøkelsene ble et representativt utvalg spurt om myndighetene, dersom det var mistanke om at et terrorangrep var nært forestående, burde ha rett til å a) holde personer i forvaring så lenge de vil uten å stille dem for retten, b) avlytte folks telefonsamtaler og c) tilfeldig stoppe og ransake folk på gaten. Undersøkelsen i 2006 viste at befolkningen i stor grad var positivt innstilt til bruk av antiterrortiltak. Undersøkelsen i august 2011 viste at befolkningen var blitt mer skeptisk. Utfra kunnskap om større aksept for forebyggende tiltak like etter kritiske hendelser og at vi vet at aksepten for antiterrortiltak har vært høy like etter terroranslag i andre vestlige land, hadde vi forventet å finne den motsette utviklingen etter de dramatiske hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Forklaring på den økte skepsisen til antiterrortiltak i 2011 kan søkes i at det i tiden like etter 22. juli var stor oppmerksomhet om demokratiske verdier og åpenhet. Det norske samfunnet kjennetegnes dessuten av høy tillit til myndighetene. Det synes ikke som at denne tilliten har blitt rokket ved til tross for de dramatiske hendelsene. I tillegg var terrorangrepene 22. juli utført av en nordmann, tilsynelatende uten en (politisk) organisasjon i ryggen

This working-paper analyses Norwegian citizens’ attitudes towards the use of strong prevention measures in the fight against terrorism in 2006 and in August 2011. The question posed in the questionnaires, was: Imagine that the government suspects that a terror attack is imminent. Do you think that the government should have the right to: a) hold people in custody as long as they want without putting them on trial b) tap people’s telephone calls, or c) randomly stop and search people on the street? In 2006, Norwegians stand out as being supportive of such measures, despite having been relatively shielded from serious terrorism. In August 2011, after the terror attacks in Oslo and at Utøya 22/7, we expected Norwegians to be even more supportive of these prevention measures. However, what we found is that Norwegians now are more sceptical of them. We discuss if more focus on democratic values and transparency in the Norwegian society in the weeks after the attacks and a persistent high level of trust in the authorities can explain this. Also, one can take account of the fact that the attacker was a Norwegian «lone wolf» and as far as we know operating without the support of any organized terror group