Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMjåland, Kristianeng
dc.date.accessioned2012-05-02T09:25:05Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:33:17Z
dc.date.available2012-05-02T09:25:05Z
dc.date.available2020-12-10T06:33:17Z
dc.date.issued2011-03eng
dc.identifier.issn1503-0946
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/5787
dc.descriptionProgramstyret for lærerutdanningen søkte høsten 2009 om prosjektmidler til å få gjennomført en undersøkelse av frafallet i lektor- og adjunktutdanningen ved UiB. Bakgrunnen for prosjektet var at lektor- og adjunktutdanningen har et vedvarende og høyt frafall. Det var behov for å undersøke årsakene til frafallet, slik at mest mulig treffsikre tiltak kan settes i verk for å minske frafallet og styrke utdanningen. Prosjektet ble innvilget, og forskningsassistent Kristian Mjåland ved Uni Rokkansenteret fikk oppdraget med å gjennomføre undersøkelsen. Programstyret for lærerutdanningen har hatt et overordnet ansvar for undersøkelsen, og har bistått undertegnede med tilrettelegging av data og innspill i forskningsprosessen. Innholdet i den nåværende rapporten står for forfatterens regning alene.en
dc.description.abstractDen integrerte lektor- og adjunktutdanningen ved UiB startet opp i 2004 og består av fire studieprogram, to ved HF- og to ved MN- fakultetet. Studiet har helt siden oppstarten hatt et betydelig frafall. Dette er bakgrunnen for denne rapporten. Ved hjelp av registeropplysninger fra Felles Studentsystem (FS), spørreundersøkelse til nåværende studenter og studenter som har sluttet, kvalitative intervjuer med studenter som har sluttet, samt ulike dokumenter, undersøkes omfanget av og kjennetegn ved frafallet, vurderinger av studiet, årsaker til frafall, samt hva den integrerte lektor- og adjunktutdanningen forlates til fordel for. I perioden 2004–2009 har 582 studenter blitt tilbudt plass ved de fire studieprogrammene ved den integrerte lektor- og adjunktutdanningen. 460 søkere takket ja til plass, og 425 av disse begynte på studiet. "Primærfrafallet" i denne perioden er dermed 7,6 %. Sammenliknet med andre studieprogram er "primærfrafallet" lavt. Av de 425 studentene som i denne perioden registrerte seg første semester, har 227 (53 %) sluttet (måletidspunkt vår 2010). Denne andelen trekkes imidlertid ned ettersom kullene 2006–2009 fremdeles er aktive (normert tid i 2011–2014). Frafallet fra de to ullene (2004 og 2005) hvor vi har opplysninger fra alle 10 semestre, er henholdsvis 82% og 64%. Dersom vi ser på alle kull unntatt 2009, har 45% av studentene falt fra innen .semester. Frafallet fra den integrerte ærerutdanningen ved UiB er altså gjennomgående g vedvarende svært høyt. Flest studenter faller fra mellom 2. og 3. semester. Å ha den integrerte lektor- og adjunktutdanningen som første studieprioritet har en negativ effekt på frafall. Utover dette har bakgrunnsvariablene vi har hatt tilgang til liten eller ingen betydning for frafall. I spørreundersøkelsene til de nåværende studentene og studentene som har sluttet var de fleste spørsmålene like. Basert på bivariate analyser av forskjeller mellom de to gruppene, er det en mindre andel i frafallsgruppen som: - var motivert for å fullføre studiet ved studiestart - fant studieprogrammet interessant - var fornøyd med lærerutdanningen - opplevde en kullfølelse på studiet - deltok aktivt i studentorganisasjon - var fornøyd med emneundervisningen - var fornøyd med egen arbeidsinnsats - var fornøyd med undervisningen - kjente til en fast kontaktperson i administrasjonen ved fakultetet - var fornøyd med det sosiale tilbudet på studiet - hadde utbytte av praksis/observasjon - mente at lærerutdanningen svarte til forventningene Studentene som har sluttet ble videre bedt om å ta stilling til hvor enige eller uenige de var i 16 påstander om årsaker til at de sluttet. De tre frafallsforklaringene som flest er enig i er: - Jeg mistet motivasjon for studiet - Organiseringen av studiet var for dårlig - Oppfølgningen og veiledningen var for dårlig. Studentene som har sluttet oppgir altså først og fremst forklaringer som dreier seg om personlige, organisatoriske og faglige forhold. De ble videre bedt om å oppgi hovedårsaken til at de sluttet. Flest oppgir misnøye med organiseringen av den integrerte lærerutdanningen som hovedårsaken til at de valgte å slutte, nest flest oppgir personlige forhold (motivasjon, flytting etc.) som hovedårsaken. 84 % av de som slutter på den integrerte lærerutdanningen fortsetter å studere ved andre studieprogram, 16 % oppgir at de gikk ut i jobb. På spørsmål om hva respondentene gjør i dag svarer 90 % at de studerer/har avlagt en grad. Frafallet fra den integrerte lærerutdanningen dreier seg først og fremst om en "studentlekkasje" til andre fag ved UiB, og i liten grad om frafall fra høyere utdanning. Sammenliknet med UiB studenter generelt, er studentene på den integrerte lærerutdanningen mindre fornøyd med studiet sitt. Det er særlig færre blant lærerstudentene som: - er fornøyd med organiseringen av studiet - finner studiet interessant - er fornøyd med egen arbeidsinnsats 1/4 av de frafalte studentene opplevde det å slutte som en personlig skuffelse. 2/3 av de frafalte studentene vil/vurderer fremdeles å bli lærere, men ønsker å bli det på en annen måte enn ved å ta den integrerte lærerutdanningen. Denne undersøkelsen viser at misnøye med måten studiet er organisert og lagt opp på er en av de viktigste årsakene til det høye frafallet. Tiltak for å redusere frafallet ved den integrerte lærerutdanningen virker å være helt nødvendig.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseriesWorking Paperen
dc.relation.ispartofseries03/2011en
dc.titleFrafall ved den integrerte lektor- og adjunktutdanningen ved UiBeng
dc.typeWorking papereng
dc.rights.holderCopyright Stein Rokkan Centre for Social Studies. All rights reserved
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel