Vest Tank ulykken – tilsyn uten ansvar

Abstract

The 24th of May 2007 there was an explosion at the Vest Tank-site located at the west coast of Norway. This paper presents and discusses how government agencies regulated the activities on the plant before and after the accident. The paper focuses on coordination within multi-level governance, and on different types of regulatory tools which is used in regulation of industry. The explanatory theories in the study consist of an instrumental-structural perspective and an institutional perspective. The Vest Tank accident revealed weaknesses in the coordination between the different regulatory agencies which were involved. Regarding the regulation of the company the agencies based their regulation mainly on self-regulation, despite the fact that the agencies on several occasions were informed that the company did not follow regulations. After the accident, established structures of crisis-management failed. The local government was left alone without support from the regulatory agencies. The Climate and Pollution Agency also choose to continue trusting the information they received from the company, in spite of a number of indications that Vest Tanks operations had not complied with the regulations. As a consequence of the accident the responsible regulatory agencies have been subjected to criticism for their lack of action both before and after the accident. The agencies have referred to the company's responsibility to comply with regulations. Considering this, one can question which responsibility the governmental agencies have regarding national safety measurements.

Den 24. mai 2007 var det en eksplosjonsulykke ved bedriften Vest Tank sitt tankanlegg i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Dette notatet presenterer og drøfter hvordan offentlige myndigheter regulerte bedriftens virksomhet både før og etter ulykken. Den beskrivende delen tar for seg flernivåstrukturen i reguleringen, hvordan myndighetene samordnet oppgaver og delte informasjon. Det vil også bli satt søkelys på hvilke virkemidler som ble brukt for å utøve tilsyn for å kontrollere at bedriften holdt seg innenfor lovverket. I den forklarende delen vil det bli benyttet et instrumentelt og et institusjonelt perspektiv for å forklare myndighetenes handlingsvalg. Vest Tank ulykken avdekket svakheter i myndigheters håndtering av situasjoner som går på tvers av de områdene hver enkelt myndighet spesialiserer seg i. Samordningen og oppgavefordeling mellom myndighetene som regulerte bedriften og de som regulerte sjøtransport var uklar og svak. Dette til tross for at myndighetene regulerer de samme tilsynsobjektene. Når det gjelder utøvelsen av tilsyn baserer myndighetene seg i hovedsak på at tilsynsobjektene regulerer seg selv igjennom føringer gitt ut fra Internkontrollforskriften. Tilsyn som blir utført baserer seg på bedriftens evne til å regulere seg selv. Til tross for at tilsynsmyndighetene en rekke ganger før ulykken hadde fått informasjon om at Vest Tank ikke fulgte regelverket ble de ikke reagert ovenfor bedriften. Etter ulykken sviktet etablerte samordningsstrukturer. I tilegg opptrådte statlige tilsynsmyndighetene passivt i forhold til å støtte den kommunale krisehåndteringen. Miljømyndighetene valgte å forholde seg til bedriftens egne opplysinger til tross for at det var en rekke indikasjoner på at bedriften brøt lovverket. Myndighetene har fått sterk kritikk for manglende handling både før og etter ulykken. Det er i tilknyting til slik kritikk blitt henvist til at det er bedriften sitt ansvar for at forskrifter og lovverk blir fulgt opp. En kan da stille spørsmål om hvilket ansvar myndighetene sitter igjen med når det gjelder ivaretakelse av samfunnssikkerhet.