Contextualizing candidate popularity: An analysis of the 2007 Norwegian local elections

Abstract

Previous research suggests a number of candidate-level influences on candidate popularity like position on the party lists, political experience and social background. Questions about how party- and district-level variables affect candidate performance has, however, received scant scholarly attention. This study examines candidate attachment by linking almost all the candidates in the 2007 Norwegian municipal elections to party lists and municipalities. The Norwegian local election system allows parties to decide how much influence voters should have in the candidate selection process, something that gives us a unique opportunity to test hypotheses about how list type affects candidate popularity. This study test for two such effects: First, we expect more personal votes on candidates running on open party lists. Second, we suggest voters to act more independently of the rank-ordering on the lists if parties refrain from restricting voter choice. We test the two arguments using a multi-level approach in which individual candidate support is modeled with explanatory variables at both the candidate- party- and municipal-levels. The results depicts that candidates running on an open party list receive more personal votes compared to other candidates. Candidates with a favorable position on the party lists also do worse on candidate centered party lists. When parties choose to control the ballots, the rank ordering on the lists is more important. The analysis further reveals that candidates running in municipalities with a high number of farmers receive more personal vote than candidates in other municipalities. High district magnitude, however, reduces the number of personal votes. On candidate-level the analysis show that voters and parties are very much in agreement as to the preferred ranking of the candidates. Candidates at the upper end of the list, especially candidates at the top spot, receive a disproportional amount of personal votes.

Tidligere forskning har vist at oppslutningen om kandidater i form av personstemmer er betinget både av kandidatenes plassering på partilistene, deres politiske erfaring og sosiale bakgrunn. Spørsmål knyttet til hvordan egenskaper ved partier og kommuner påvirker kandidatoppslutningen har blitt viet adskillig mindre oppmerksomhet i forskningen. Denne undersøkelsen studerer kandidatpopularitet ved å koble nesten alle kandidatene i kommunestyrevalget 2007 til deres respektive partilister og kommuner. Det norske personvalgsystemet ved kommunestyrevalg gir partiene stor frihet til å bestemme hvor mye velgernes personstemmer skal ha å si for kandidatutvelgelsen, noe som gir oss en unik anledning til å teste hypoteser om hvordan partienes bruk av denne friheten påvirket kandidatoppslutningen. I undersøkelsen testes det for to slike effekter: Først, forventer vi større oppslutning om enkeltkandidater på lister der partiene i større grad overlater kandidatutvelgelsen til velgerne. Deretter, forventer vi at velgerne personstemmer uavhengig av kandidatenes listeplasseringer på de mer åpne partilistene. Vi tester de to argumentene ved å benytte oss av flernivåmodeller der individuell kandidatoppslutning modelleres med forklaringsvariabler på både kandidat-, parti-, og kommunenivå. Analysen viser at kandidater på mer åpne partilister får flere personstemmer sammenlignet med kandidater på lister der partiene tar med kontroll over kandidatutvelgelsen. Når partiene velger å kontrollere personvalget (i form av stemmetillegg til mange kandidater) blir rangering av kandidatene viktigere for kandidatoppslutningen. Videre viser analysen at kandidater som stiller til valg i primærnæringskommuner får flere personstemmer enn kandidater i andre kommuner. Et høyt antall representanter i kommunestyrene bidrar på den annen side til å redusere oppslutningen om kandidatene. På kandidatnivå viser analysen av velgerne og partiene er nokså enige om hvilke kandidater de foretrekker. Kandidater høyt opp på listene (spesielt toppkandidatene) og kandidater med tidligere politisk erfaring får høy uttelling i form av mange personstemmer.