Democracy and administrative policy: Contrasting elements of NPM and post-NPM

Abstract

This paper put together an analytical platform for discussing and analyzing administrative reforms in terms of democracy. First, we present the fundamental positions of democratic theory represented by output-democracy and input-democracy. These two positions are used to classify different types of reform. A second more exploratory theoretical approach on democracy and reforms is a transformative one, which looks at a mixture of external features, domestic administrative culture and polity features to understand variations in the democratic aspects of public sector reforms. Central issues are whether these reforms can be seen as alternatives or whether they supplement each other in terms of layering or sedimentation processes. Third, we use these two theoretical approaches to describe and explain the democratic features of NPM and post-NPM-reforms. We take a broad overview of such reforms and make an in-depth analysis of a new administrative policy report – White Paper – from the Norwegian centre–left-government

I dette notatet presenters en analytisk plattform for å diskutere og analysere forvaltningsreformer i lys av demokrati. Først redegjøres det for ulike demokratisyn, representert ved «input-demokrati» og «output-demokrati». Disse to posisjonene brukes til å klassifisere ulike reformtyper. Deretter redegjøres det for en mer forklarende teoretisk tilnærming til reformer og demokrati ved hjelp av et transformativt perspektiv. Dette legger vekt på kombinasjonen av eksterne drivkrefter, intern administrativ kultur og strukturelle trekk ved det politisk-administrative systemet for å forstå variasjoner i demokratiske trekk ved forvaltningsreformer. Disse to teoretiske tilnærmingene blir brukt for å beskrive og forklare demokratiske trekk ved New Public Managment (NPM) og post-NPM reformer. En sentral problemstilling i notatet er i hvilken grad slike reformer kan oppfattes som alternative eller supplerende. Et hovedargument er at reformene best kan beskrives som en sedimenterings og lagdelingsprosess. Det gis en bred oversikt over slike reformer og en mer inngående analyse av regjeringens stortingsmelding «En forvaltning for demokrati og fellesskap» fra 2009.