Coordinating «Wicked Issues»: The County Governor’s Role in Norwegian Internal Security

Abstract

Internal security, civil protection and crisis management comprise an important, but challenging policy field. Crises can be framed as «wicked issues» or problems, inherently complex and difficult to solve. Efficient crisis management involves actors in distinct sectors as well as government levels. Coordination between relevant actors is a continuous challenge. Recent public policy efforts within the field, as well as in public policy and public administration in general, have emphasized the importance of horizontal coordination. Different organizational structures, specialization principles and mechanisms of coordination complicate crisis management and policymaking. The paper examines the Norwegian County Governor’s role in internal security and civil protection, based on survey data from 2008. The County Governor has a unique position between central and local government, and is responsible for coordinating regional state offices as well as local authorities in crisis situations. The paper demonstrates that coordination is recognized as important, but difficult to assess. Coordination efforts largely match regional variation in existing threats, and correspond to previous crisis experience. Mutual trust between central actors within the field is generally considered as high, while mutual contact – with the exception of contact with local authorities – is low. The vertical and hierarchical dimension largely continues to be the dominant relation despite recent efforts to strengthen the horizontal dimension. Therefore, a main conclusion is that horizontal, cross-sector coordination remains a major challenge within the field. A lack of central, national and horizontal coordination can become a serious problem in the face of a major national crisis or disaster.

Samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering er et komplisert, men viktig politikkområde. Kriser kan oppfattes som «wicked issues», det vil si særlig utfordrende og kompliserte problemer som er vanskelige å håndtere. Effektiv krisehåndtering involverer aktører fra ulike etater og sektorer, på forskjellige forvaltningsnivå, samtidig. Dette fører til viktige samordningsutfordringer. I den senere tid har myndighetene lagt særlig vekt på å styrke den horisontale samordningen innenfor samfunnssikkerhet. Den organisatoriske strukturen er preget av ulike spesialiseringsprinsipp og samordningsmekanismer, noe som kompliserer politikkformulering så vel som konkret krisehåndtering. Notatet ser nærmere på fylkesmannens samordningsrolle på samfunnssikkerhetsområdet, med bakgrunn i en spørreundersøkelse fra 2008. Fylkesmannen har en særegen posisjon mellom sentrale og lokale myndigheter, og et sentralt samordningsansvar i krisesituasjoner. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at samordning innenfor samfunnssikkerhet blir sett på som svært viktig. Samtidig er det mange som arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap som synes det er vanskelig å karakterisere samordningen. Samordningen på bestemte risikoområder korresponderer i stor grad med regionale forskjeller i eksisterende trussel- eller risikobilde, og tidligere erfaring med konkrete kriser. Den gjensidige tilliten mellom ulike aktører innenfor feltet er høy, samtidig som kontakten mellom dem – med unntak av kontakten med kommunene – er lav. Det er den vertikale, hierarkiske dimensjonen som preger samordningen. Horisontal samordning, på tvers av sektor, er fremdeles er en viktig utfordring. I møte med større nasjonale kriser kan manglende samordning med sentrale myndigheter og på tvers av sektor representere et stort problem.