Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRingkjøb, Hans-Erikeng
dc.contributor.authorAars, Jacobeng
dc.date.accessioned2012-01-05T13:03:57Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:34:08Z
dc.date.available2012-01-05T13:03:57Z
dc.date.available2020-12-10T06:34:08Z
dc.date.issued2010-10eng
dc.identifier.issn1503-0946
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/5347
dc.descriptionNotatet er i hovudsak basert på data som er samla inn innafor prosjektet «Utstillingsvindauge for kvinner i lokalpolitikken». Prosjektet er finansiert av Kommunal og Regionaldepartementet. I prosjektet deltek 22 kommunar som arbeider med ulike tiltak for å auke kvinneandelen i kommunestyra og i dei leiande kommunepolitiske posisjonane. Størstedelen av datamaterialet er henta frå prosjektkommunane, men vi har samanlikna resultata herfrå med landsomfattande data der vi har hatt tilgang til slike.en
dc.description.abstractThis paper explores two crucial stages of the local political recruitment process: a) The nomination process, and b) the process whereby committee positions are allocated. Both processes are mainly controlled by political parties. Our primary concern is how gender composition is affected by selection by parties. Concerning the nomination process, most nomination committees have a majority of male members. Still, gender equality is reported to be among the chief criteria for selecting candidates. But when it comes to selecting top candidates on the lists, incumbency and political experience are the decisive factors. These factors tend to favour men. As to the allocation of committee positions, the paper shows that the share of women members in most committees exceeds the prescribed 40 % quota. However, when looking at the committee leader stratum males are still dominant.en_US
dc.description.abstractI dette notatet har vi undersøkt to viktige fasar i det lokalpolitiske rekrutteringsarbeidet. For det første har vi undersøkt nokre sider ved dei kommunale nominasjonane, der partia rekrutterer kandidatar til vallistene før valet. For det andre har vi sett på sider ved konstitueringsprosessen, der partia fordeler lokalpolitiske verv imellom seg etter at kommunevalet er unnagjort. Både nominering og konstituering er prosessar som i all hovudsak er kontrollerte av dei politiske partia. I begge tilfeller har vi vore opptekne av korleis prosessane påverkar kjønnssamansettinga av dei organa ein rekrutterar til. Når det gjeld nominasjonane, er det ein viktig observasjon at nominasjonskomiteane er meir mannsdominerte enn både vallistene og kommunestyra. Ein nærliggjande konklusjon er at menn nominerar menn. Likevel er det mange som rapporterar at kjønn er eit heilt sentralt omsyn når listene settast saman. Men når det gjeld topplasseringa på lista, er det mykje som tyder på at erfaring teljar meir enn kjønn, og då er det mennene som oftast blir plukka ut. Partia sit også men nøkkelen når det gjeld konstitueringa til dei mange styrer, råd og utval som framleis finst i kommunane. Regelen om minst 40 prosent av begge kjønn i kommunale utval blir i hovudsak oppfylt i dei fleste kommunane. Men når det gjeld leiarverv, er kjønnsbalansen klart skeivare. Tendensen er den same som på vallistene, at den samla kvinnerepresentasjonen ikkje er så svak, men at mennene framleis tronar på toppane.en_US
dc.language.isonnoeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseriesWorking Paperen
dc.relation.ispartofseries13-2010en
dc.titleNominering og konstituering i norske kommunareng
dc.typeWorking papereng
dc.rights.holderCopyright Stein Rokkan Centre for Social Studies. All rights reserved
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel