Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorChristensen, Tomeng
dc.contributor.authorLægreid, Pereng
dc.date.accessioned2012-01-05T12:23:04Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:31:57Z
dc.date.available2012-01-05T12:23:04Z
dc.date.available2020-12-10T06:31:57Z
dc.date.issued2009-06eng
dc.identifier.issn1503-0946
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/5341
dc.descriptionThis paper is written as part of the project «Norwegian Central Government Administration in a 30 Years Perspective», funded by the Meltzer Foundation. The paper was presented at Workshop 4 – Ethics and Effectiveness in Performance Measurement, «Governing good and governing well» -The first global dialogue on ethical and effective governance, Amsterdam, May 28–30, 2009.en
dc.description.abstractEthics in public organizations have received more attention in recent decades, partly as a result of waves of public reforms. In this paper we first define ethics in public organizations taking a broad approach based on ethical theory and organization theory. We then focus more specifically on ethical guidelines in the central civil service in Norway, ask how important they are for civil servants in their own field of work and how they are related to New Public Management and post-NPM reforms. Subsequently we use structural, demographic and cultural variables to analyze variations in civil servants’ perception of ethical guidelines. The data used in the analysis are from a large survey of ministries and central agencies in Norway conducted in 2006. The main findings are, first, that the use of ethical guidelines is rather widespread within the Norwegian central civil service. Second, the ethical guidelines are a mixture of different elements, primarily belonging to a post-NPM family of reform tools. Third, there are significant variation among the civil servants regarding their assessment of the importance of ethical guidelines, mainly affected by structural features (position, tasks)and cultural features (efficiency and renewal orientation).en_US
dc.description.abstractEtikk i offentlige organisasjoner har fått økt oppmerksomhet det siste tiåret, delvis som et resultat av ulike bølger av administrative reformer. I dette notatet diskuterer vi først hva som menes med etikk i offentlige organisasjoner med utgangspunkt i en bred tilnærming basert på etisk teori og organisasjonsteori. Deretter fokuserer vi mer spesifikt på etiske retningslinjer i den norske statsforvaltningen. Vi undersøker hvor viktige disse er for statsansatte innenfor dere eget arbeidsområde og hvordan de er knyttet til NPMreformer og til reformer i etterkant av NPM. Deretter benyttes strukturelle, demografiske og kulturelle variabler for å analysere variasjoner i de ansattes oppfatninger av etiske retningslinjer. Datagrunnlaget er en større spørreundersøkelse til ansatte i norske departementer og direktorater i 2006. Hovedfunnene er, for det første, at bruken av etiske retningslinjer er nokså utbredt i den norske sentralforvaltningen. For det andre består de etiske retningslinjene av en blanding av ulike elementer særlig knyttet til reformer i etterkant av NPM. For det tredje er det signifikante forskjeller mellom de ansattes i deres oppfatninger av etiske retningslinjer, særlig knyttet til stukturelle trekk (stilling, oppgaver), og kulturelle trekk (effektivitets- og fornyelses-orientering).en_US
dc.language.isoengeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseriesWorking Paperen
dc.relation.ispartofseries6-2009en
dc.titleEthics, NPM and post-NPM. A study of patterns and tensions in the central civil serviceeng
dc.typeWorking papereng
dc.rights.holderCopyright Stein Rokkan Centre for Social Studies
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel