One Landscape - Differing eyes. The interface of the past of the future in the Norwegian fjord landscape.

Abstract

Heilt sidan oppkomsten av den moderne turismen midt i det 19. hundreåret har dei vestnorske fjordlandskapa vore internasjonalt kjente attraksjonar. Samtidig har dei også vore sett på som norske, «nasjonale» landskap. Fjordlandskapet i Hardanger fekk i begge tydingar tidleg og sterk merksemd. I dette paperet vert for det første måten Hardanger vart etablert som eit regionalt og nasjonalt landskap omhandla. For det andre blir det sett etter skilnader i måten landskapet blir sett og oppfatta på av turistar og dei som bur i regionen, med vekt på den indre delen av Hardanger. Alt tidleg i det 19. hundreåret vart fjordlandskapet i Hardanger sett på som særmerkt, om enn meir som fryktinngytande enn vakkert. Måten landskapet vart framstilt i måleri og andre biletframstillingar på denne tida, vart Hardanger-landskapet løfta fram som eit symbol på det norske. Oppfatninga bygde på ei biletleg («pictorial») oppfatning eller persepsjon som hang saman med den generelt sterke vekta på nasjonale verdiar og nasjonalstaten som kjenneteikna perioden. Ved inngangen til det 20. hundreåret var Hardanger eit nasjonalt landskap, der dei som budde der vart sett på som rette innehavarar av nasjonale verdiar. Tradisjonar, folkedrakter og historie var sentrale nasjonsbyggande element, som kunne finnast i Hardanger. Måten landskapet vart framstilt på i måleria var likevel mindre nasjonalromantisk enn liknande bilete elles i Europa, og dei som budde i dette landskapet var heller ikkje romantiske skikkelsar, men var heller kjende for å vera rasjonalistiske og nøkterne. Dette kan sjåast som ei motsetning eller ei spenning mellom eit romantisk og eit rasjonalistisk blikk på landskapet i Hardanger. Dei som budde i landskapet, heldt oppe si livform og haldning til landskapet som noko som i første rekke skulle brukast av dei. Oppkomsten av turisme som ein ny leveveg eller attåttnæring løfta fram dei sidene ved landskapet som vart verdsett av blikket utanfrå, med det romantiske og dramatiske i forgrunnen. Turisme som næring og turistens blikk på landskapet vart integrert i kvardagsblikket. Samtidig som turistane gav ekstra inntekter, bragte dei også med seg andre vanar, byggeskikkar og oppførsel til fjordsamfunna. Menneska i Hardanger fekk eit blikk på landskapet som brukarar og innbyggar, på same tid som dei kunne sjå landskapet med blikket utanfrå, som eit bilete av eit landskap som kunne bringa med seg ekstra inntekter frå dei som ville koma og sjå det. I dag er fjordlandskapet i Hardanger både ein turistmagnet og eit nasjonalt landskap. Det kan framleis setjast opp ei motsetning mellom turistens blikk utanfrå oglokalbefolkninga sitt innsideblikk. Men dei kulturelle filtera har endra seg gjennom dei 150 åra fjordlandskapet har blitt besøkt av turistar. Turistane sjølve, båtane og køyretøya deira, hotel og gjestgjevarstader bidreg til så vel kulturlandskap som økonomi. Turismens nærver skapte avgjerande endringar i landskapet, og gjorde det samtidig mogleg å etablera eit blikk utanfrå på landskapet også for dei som lever i det.

The Fjord Landscapes in Western Norway have been international attractions from the beginning of modern tourism at the middle of the 19th Century. At the same time they have been recognized as Norwegian, «national» landscapes. In both ways early and strong attention was given to Hardanger in Hordaland county. In this paper the focus will be on the Fjord Landscape of Inner Hardanger, the area close to the high mountain plateau Hardangervidda. First it will be dealt with how the perception of Hardanger as a regional and national landscape were established, secondly, it will be discussed if there have been differences in the perceptions or eyes on the landscape as seen from tourists and inhabitants in this region. As early as in the first part of the 19th Century, the Hardanger landscape was seen as remarkable, though more sublime than beautiful. The recognition was built on a «pictorial» understanding or perception, connected to the generally strong position of national values and the national state in this period. At the rise of the 20th Century Hardanger was established as a National Landscape, with the people living there seen as true keepers of national values. Traditions, folk costumes and history were important elements in the building of the national state, values which were closely connected to Hardanger. Thus, the way the landscape were painted did not show the landscape in the mythical and mystic way often associated with the romantic period elsewhere in Europe, and the people living in the landscape were not recognized as romantic actors, but were known to rationalistic and down-to-earth. It can be stated that the result was a contradiction or tension between a romantic and rationalistic eye also at the landscape of Hardanger. The answers of the question about the differences in the perceptions or eyes on the landscape as seen from tourists and inhabitants are sought in this tension. The people who lived in the landscape, held up their way of life and attitude to the landscape as something that should serve their needs. But the values attributed to Hardanger and its landscape from outside also favoured tourist business, were the romantic elements of landscape and people were lifted forward. Tourism gave extra income for many people and brought other customs, buildings and habits to the fjord communities. The people of Hardanger got both an inside perspective to their landscape as users and inhabitants, but were also trained in seeing its landscape from outside, as a scenery, a product who could bring extra income. Still today, the Hardanger landscape is both a tourist magnet and a national landscape. The tourist could also now be seen as someone looking at the landscape from «outside», while the local people are having an «inside» look at it. But the cultural filters have changed. The tourists, their boats and vehicles, hotels and guest houses have through their presence been decisive to the changes in the landscape. Rise of tourism and the status of the landscape made it possible to look at it from «outside», while living in it.