Living in the past? - tenure, roles and attitudes in the central civil service

Abstract

In this paper we describe the changes that have taken place in the Norwegian civil service over the past 30 years, spanning the period of the ‘old public administration’, the New Public Management era and finally the current post-NPM period. We focus on demographic changes and on changes in tenure, tasks, attitudes and contact patterns. The changes in civil servants’ tasks, attitudes and contacts are analysed using generational, career and demographic perspectives. The empirical data base is provided by surveys conducted every ten years of civil servants in the ministries. The main empirical findings are that there has been a combination of robustness and change in the Norwegian civil service over the past 30 years. We find little support for the generational perspective. The career perspective, illustrated by the importance of position, is best fitted to understand the variations in civil servants’ contact patterns and attitudes. Demography, as represented by different educational backgrounds and genders, also has an effect.

I dette notatet beskrives endringer som har skjedd i norsk sentraladministrasjon i løpet av de siste 30 år – fra tradisjonell offentlig forvaltning via New Public Management (NPM) til reformer i etterkant av NPM. Vi fokuserer på demografiske endringer og endringer i tjenestetid, oppgaver, holdninger og kontaktmønster. Endringene i tjenestemennenes oppgaver, holdninger og kontaktflater blir analysert ut fra et generasjonsperspektiv, et karriereperspektiv og et demografisk perspektiv. Datagrunnlaget er spørreskjemaundersøkelser som er gjennomført hvert tiende år fra 1976 til 2006 blant ansatte i norske departementer. Et viktig empirisk funn er at det har vært en kombinasjon av robusthet og endring i norske departementer i løpet av de siste 30 år. Vi finner lite støtte for et generasjonsperspektiv mens et karriereperspektiv, illustrert ved betydningen av hvilket stillingsnivå de ansatte har, er best egnet til å forstå variasjoner i tjenestemennenes kontaktmønster og holdninger. Demografiske kjennetegn, representert ved utdanningsbakgrunn og kjønn, har også en effekt.