Får vi også vere med? Om kvinner i norsk lokalpolitikk

Abstract

According to our analysis we are moving slowly in the right direction on the way to gender balance in local politics. During the last 20-30 years we have witnessed a positive development. The representation of women has in particular increased among local councillors in general. On the other hand women are more or less absent as top candidates and as mayors. The degree of female underrepresentation varies in Norwegian municipalities. We have identified two types of municipalities; those with an overall high level of female local politicians and those with an overall low level. Furthermore, in municipalities with a high level of female participation women are more often nominated at the top of their list, they are more likely to get elected as mayors and they more often run for reelection. Further attempts to achieve gender balance in local politics must take into consideration the municipalities as the context where the participation takes place, the political parties as the gatekeepers to local government, and women themselves in respect to motivation to participate in local politics. Among these, political parties have a vital role. Women’s representation is positively correlated to representation of socialist parties in the local assembly. This indicates that certain parties enhance, whereas other parties hamper women’s participation in local politics. All in all women are welcomed in local politics, but still they are placed second compared to their male colleagues. Nevertheless, women are important to the political parties as candidates. The appeal of a list consisting of a balanced mix between female and male candidates is regarded as superior to a list where one gender is highly underrepresented.

Notatet viser at det framleis er ein lang veg å gå før det blir kjønnsbalanse i politiske organ på lokalnivået. Utviklinga har dei siste 20-30 åra vore positiv, men det er ei utvikling som tek tid. Vidare er det klart at ein jamnare kjønnsfordeling fyrst og fremst har skjedd blant kommunestyrerepresentantane, men ser vi derimot på toppverv er det langt mellom kvinnene. Vidare viser notatet at det er mogleg å skilje mellom ulike typar kommunar der kvinner høvesvis er godt og dårleg representerte. Nokon kommunar er nærast kvinnefiendtlege, medan andre er kvinnevenlege. Der det er mange kvinner med er det også langt fleire kvinner som når til topps i lokalpolitikken. I den vidare utviklinga må eventuelle tiltak ta omsyn både til kommunane, partia og kvinner sjølve. Kommunane fordi dei utgjer rammene der den politiske deltakinga skjer innanfor, partia fordi dei er dørvaktarane inn i politikken og kvinner fordi dei gjennom sjølvutveljing avgjer om dei vil eller ikkje vil delta i politisk arbeid. Mellom desse tre har partia ei heilt sentral rolle, og analysane viser at høg kvinnerepresentasjon i kommunestyra heng saman oppslutnaden om dei ulike partia. Der dei sosialistiske partia er godt representert er det jamt over fleire kvinnelege kommunestyrerepresentantar. Det tyder på at partia på ulike måtar sikrar eller hindra kvinner i å delta. Det er partia si sentrale rolle i starten av rekrutteringsprosessane som får stor innverknad. Det overordna bildet er at kvinner får vere med, men utan alle «rettar». Det er ein lengre veg til toppen i lokalpolitikken, både på listene og i verv etter at stemmene er talde. For partia er likevel kvinnene viktige fordi dei sikrar at partia oppnår eit av dei viktigaste representativitetskriteria, nemleg å ha kvinner på vallistene.