Utvikling av forvaltningsrevisjon i Norge

Abstract

This paper is based on an in-depth study of the development of performance auditing at the office of Auditor General of Norway. Performance auditing in Norway is a relatively new activity, and this study focuses on the period 1994–2005. The study concentrates on two main dimensions: policy and practice. Policy is concerned with law, administrative guidelines, strategic plans, other central documents, the organization, personnel as well as financial resources. Practice is defined as the performance audit reports published by the Auditor General in the document 3- series. Policy and practice are studied individually; however the relationship between policy and practice is also explored. The study is conducted through detailed document analysis as well as interviews with key players. The development and change in performance auditing is characterized by growth and prioritization, standardization and formalization, as well as professionalization and specialization. Development and change is evident in both policy and practice. The study shows that performance auditing has become an important and natural part of tasks for the Auditor General of Norway. It has been institutionalized and integrated. In total the development in policy and practice has revitalized the Auditor General as a major controlling body.

Dette notatet er basert på en detaljert studie av utvikling av forvaltningsrevisjon hos Riksrevisjonen. Den tar for seg utviklingen av revisjonsformen i policy og praksis fra 1994 til 2005. Tidsperioden er valgt fordi det er i denne perioden Riksrevisjonen har oversendt forvaltningsrevisjonsrapporter i dokument 3-serien til Stortinget. Policy omfatter fem ulike forvaltningspolitiske virkemidler. Dette er lover og retningslinjer, strategiplaner og andre sentrale dokumenter, organisering av forvaltningsrevisjon, personell samt økonomiske ressurser. Praksis konkretiseres til å være de oversendte dokument 3-rapportene. På enkelte områder analyseres samtlige rapporter, men hovedsakelig studeres tre årganger. Utviklingen av policy og praksis fremstilles hver for seg, men sammenhengen mellom dem belyses også. Studiet er gjennomført ved dokumentanalyse av et omfattende datagrunnlag, i tillegg til intervjuer med sentrale aktører. Utviklingen og endringen av forvaltningsrevisjon er preget av vekst og prioritering, standardisering og formalisering, samt profesjonalisering og spesialisering. Endringene har skjedd både i policy og praksis, og er til dels store. Hovedtyngden av endringer i policy kommer i 1996 og i etterkant av opprettelsen av en egen spesialisert avdeling for forvaltningsrevisjon, mens endringene i praksis kommer sterkest til syne i årgang to som analyseres (1999–2000). Studien viser at forvaltningsrevisjon raskt har blitt institusjonalisert, og at revisjonsformen i dag utgjør en viktig og naturlig del av Riksrevisjonens virksomhet. Totalt har satsingen på forvaltningsrevisjon revitalisert Riksrevisjonen som kontrollorgan.