Reform of the Employment and Welfare Administrations - the Challenges of Co-ordinating Diverse Public Organisations

Abstract

This paper addresses one of the most comprehensive structural reforms in recent Norwegian administrative history: a merger of the employment and national insurance administrations, combined with more formal collaboration with the local government social services administration. The reform can be seen as a «whole-of-government» initiative intended to increase the co-ordinative capacity of government to address «wicked problems» cutting across existing policy areas and government levels in a multi-level governance system. This paper examines the following questions: First, what characterises the organisational thinking related to this reform? Second, how can we understand the reform process in terms of a transformative perspective combining instrumental, cultural and environmental features? Third, what would we expect to be the greatest specialisation and co-ordination challenges of the chosen structure? Fourth, what are the potential effects and implications of the new structure for political control and institutional autonomy, for relations between central and local administrations, and for the main goals stated?

Dette notatet fokuserer på NAV-reformen som er en av de mest omfattende reformer i nyere norsk forvaltningshistorie. A-etat og Trygdevesenet slåes sammen i en ny Arbeidsog velferdsforvaltning som samtidig skal he et formelt samarbeid med de kommunale sosialkontorene. Et viktig formål med reformen er å styrke den horisontale samordningen for å håndtere problemer som oppstår i spenningsfeltet mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Dette notatet undersøker hva som karakteriserer organisasjonstenkningen knyttet til denne reformen og hvordan vi kan forstå reformprosessene med utgangspunkt i et transformativt perspektiv som kombinerer instrumentelle, kulturelle faktorer og trekk ved omgivelsene. Vi fokuserer på utfordringer knyttet til spesialisering og samordning som den valgte løsningen medfører. Notatet tar også opp potensielle effekter og implikasjoner av den nye strukturen på reformens hovedmål, på politisk styring og institusjonell autonomi og på relasjonene mellom statlig og kommunalt nivå.