Kunnskapsstatus vedrørende rekruttering og utdanning til pleie- og omsorgstjenestene i nordiske land

Abstract

The background for making a knowledge status concerning recruitment and education of care and nursing personnel in the Nordic countries is the problems of stabilizing and increasing the number of educated in this field in Norway. Analyses of the need for labour in the care and nursing sector conclude that without an increase in the number there will be a shortage of personnel with education as auxiliary nurses and care workers. A key question is: are the educational and vocational structure in this field attractive enough to secure a sufficient number of new recruits? Comparing with the development in other countries, in this case Sweden, Finland and Denmark, has in this project been used as a method to increase the understanding of the Norwegian situation. It is not a comparative method in a systematic version or applied in order to find quick solutions that can be imported. Any educational system is embedded in specific national patterns in its relation to the labour marked and other social structures, which makes it problematic to import one single element from another system. Initiating vocational educations also for the assistant groups in the nursing is a common feature for all the countries during the 1950’s and 1960’s. They started out as educations closely connected to hospitals or nursing homes, and it seems a common characteristic as well that these educations were attractive among women of a all ages. These auxiliary nursing and care worker educations have gradually become integrated into the different countries’ educational system at the secondary level. In Sweden the vocational education as an auxiliary nurse has been replaced by a broad educational program that does not anymore lead to a title. At the other end you find Denmark where the so called SOSU-educations have kept its position as an autonomous system apart from the common vocational education system. In spite of this it is the Danish education which is connected to the higher education system in the way that the educated assistants can enter the nurse education and fulfil it within two instead of the ordinary three years. In comparison to this the educated auxiliary nurses in Norway don’t even have access to the nurse education. Even if this is hard to measure, it seems a common feature that the social status of the assistant or auxiliary nurses has been decreasing. What is possible to state is that all the Nordic countries have difficulties recruiting adolescents, and that none of the countries has succeeded in increasing recruitment of men. In all the countries the recruitment of adults is still the most important, and the average age of the students has been increasing over the past 20 years. It is a paradox that this has happened during a period where the policy has been to recruit adolescents. Norway is the only country where all adult educations in this previously adult dominated field have been closed down. In Norway and Sweden part-time work is the most common way of organising working time in the care and nursing sector. In Finland and Denmark full time work is the most common, although in the latter you find quite a lot of part time work as well. This does not, however, mean recruiting men is an easier task in Denmark and Finland. At the same time it is a common characteristic that men – to the extent that they enter this kind of work – do it on fulltime. With Denmark as an exception the assistant character of these groups has rather become more dominant over the years. It is common for the assistant and auxiliary nurse groups in all the countries that they have not succeeded in establishing an exclusive position in the division of work. In all the tasks they perform they are subordinated to the jurisdiction of the nurses’ profession. At the same time the boundaries towards the unskilled are vague. The field of work has, again with an exception for Denmark, also changed totally for the assistant and auxiliary nurses. While the hospitals were the primary field of work during the 1960’s and 1970’s, to day most of the assistant and auxiliary nurses work in the elderly care. These conditions may explain why the educations are not very attractive to adolescents in any of the countries. But the development may as well be explained by a general decrease in the attraction of care and nursing work, cultural changes, changes in the period of adolescence, or other societal conditions.

Utgangspunktet for å gjøre opp en kunnskapsstatus vedrørende rekruttering og utdanning av pleie- og omsorgspersonell i de nordiske land er problemene med å stabilisere og helst øke utdanningen og rekrutteringen til dette viktige arbeidet i Norge. Framskrivninger av arbeidskraftbehovet i pleie- og omsorgssektoren antyder at det kan bli et stort underskudd på fagpersonell med utdanning på videregående skoles nivå, dvs. hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Et sentralt spørsmål er om dagens utdannings- og yrkesstruktur er tilstrekkelig attraktiv til å sikre en økt rekruttering. En sammenligning med utviklingen i andre land, i dette tilfellet Sverige, Finland og Danmark, er i dette prosjektet brukt som en metode for å øke innsikten i de norske problemene. Det er ikke en komparasjon i streng forstand, eller gjennomført med tanke på å finne raske løsninger som kan importeres. Et hvert lands yrkesutdannelsessystem vil være innvevd i særegne nasjonale mønstre i forhold til arbeidsmarked og sosiale strukturer som gjør at enkeltelementer ikke uten videre kan plukkes inn eller ut. Det er et fellestrekk for alle landene at det på 1950- og 60-tallet ble etablert utdanninger for assistentgruppene innenfor pleiearbeidet. Utdanningene var fra starten knyttet nært til sykehus eller andre pleieinstitusjoner, og det ser også ut til å ha vært et fellestrekk at disse utdanningene var populære blant kvinner over et bredt aldersspekter. Disse pleieutdanningene har gradvis blitt tettere integrert med det øvrige utdanningssystem på gymnasialt nivå i alle landene. Lengst har man gått i Sverige hvor yrkesutdanningen er erstattet med et bredt såkalt yrkesfaglig gymnasprogram som ikke gir noen yrkestittel. I den andre enden finner vi Danmark hvor de såkalte social- og sundhedsuddannelserne er beholdt som et eget, selvstyrt system på siden av landets øvrige yrkesutdanningssystem. Likevel er det den danske utdanningen som er tettest knyttet opp mot høyskolenivået gjennom at social- og sundhedsassistentene kan utdanne seg videre til sykepleiere gjennom en toårig påbygning. I Norge gir til sammenligning hjelpepleierutdanning ikke engang adgang til sykepleierutdanning. Selv om dette er vanskelig å måle, kan det synes å være et felles for landene at de underordnede pleiergruppene sliter med synkende status i samfunnet. Det som er langt mer målbart, er at alle landene har problemer med å rekruttere ungdom, og at ingen har klart å øke andelen menn i utdanningene. I alle land er det rekrutteringen av voksne som er viktigst, og gjennomsnittsalderen på de utdannede har økt, paradoksalt nok i en periode hvor politikken har vært å øke rekrutteringen av ungdom. Norge skiller seg imidlertid fra de andre landene ved at man her ikke lengre har noen permanent voksenutdanning innenfor dette tradisjonelt og fremdeles voksendominerte området. I Norge og Sverige er deltid den dominerende måten å organisere arbeidstiden på innenfor pleie- og omsorgsektoren. I Finland og Danmark er heltid normalen, selv om det i Danmark også er et betydelig innslag av deltid. Dette bidrar imidlertid ikke til at det er større rekruttering av menn eller ungdom i Finland og Danmark enn i Norge og Sverige. Samtidig er det også et fellestrekk at menn – når de først arbeider i denne sektoren – arbeider heltid. Det er også felles for landene at de underordnede pleiegruppene ingen steder entydig har klart å erobre noe eget arbeidsfelt, hvor de har en eksklusiv kompetanse. Alle oppgaver de utfører ligger primært under sykepleiernes jurisdiksjon. Samtidig er grensene mot de ufaglærte mer eller mindre uklare. Med unntak for Danmark er assistentstatusen til disse fagutdannede gruppene heller forsterket enn svekket. Det har, også her med et visst unntak for Danmark, foregått en sterk dreining i arbeidsmulighetene. Mens sykehusene var den viktigste arbeidsplassene på 1960- og 70-tallet, får disse pleiegruppene i dag hovedsakelig jobb i eldreomsorgen. Disse forhold kan bidra til å forklare at utdanningene ikke er attraktive for ungdom i noen av landene. Men utviklingen kan også være knyttet til en nedgang i pleie- og omsorgsarbeidets attraksjon blant kvinner generelt, utviklingstrekk knyttet til ungdomsfasen, eller andre samfunnsmessige forhold.