Risiko, sårbarhet og beredskap. En casestudie av tre kommuner som ble rammet av oktoberflommen på Vestlandet i 2014

Abstract

Denne studien tar for seg krisehåndtering i forbindelse med oktoberflommen som rammet Vestlandet i 2014. Flommen skyldtes kraftig nedbør over en tredagersperiode hvor det totalt kom 200 – 300 mm nedbør over store områder. Flommen sammen med erosjon førte til enorme ødeleggelser på infrastruktur og bebyggelse. Flere personer mistet husene sine, i tillegg til omfattende skader på infrastruktur, og innrapporterte skader på mer enn 1000 eiendommer. Kommunene som ble hardest rammet var Voss i Hordaland, Odda i Hordaland og Aurland i Sogn og Fjordane. Oppmerksomheten i denne studien rettes mot disse kommunenes arbeid med forebygging samt rutiner for krisehåndtering. For å oppnå en mer helhetlig tilnærming til samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er det fokus på hva som skjedde før, under og etter flommen i 2014. Naturskapte kriser kan være svært vanskelig å forebygge, særlig med tanke på at klima og ekstremvær er vanskelig å forutsi og endrer seg. Målet med studien har vært å oppnå generell kunnskap om naturskapte kriser på lokalt nivå ved å se på hvordan flommen ble håndtert av tre kommuner på Vestlandet. Hovedfokuset ligger på kommunene, men også på kommunens samarbeid med andre aktører før-, under og etter flommen. Problemstillingen for oppgaven er å: «Beskrive og forklare håndteringen av oktoberflommen i 2014 på Voss, i Odda og Aurland med fokus hva som kan være grunnlag for forskjeller i kommunene». Funnene viser at oktoberflommen har fått store konsekvenser for kommunene. Mye av grunnlaget for forskjeller i håndtering av flomhendelsene må sees i et større perspektiv av hva som har skjedd før flomhendelsen. Dette bygger mye ut fra de lokale forutsetningene og geografi ved måten flommen rammet på, lokalhistorisk erfaring med flom eller lignende kriser, utarbeiding av ROS-analyser og beredskapsplaner. Grad av alvor under krisen ser ut til å ha påvirket det lokale politiske etterspillet.