Spiller det noen rolle? - om hverdagen på nye og gamle sykehjem

Abstract

Does it matter? – everyday life in new and old nursing homes: Public care for the elderly in Norway is restructured in attempts to make their services more efficient. The goal is to fulfil the needs and wishes of the elderly persons themselves and those working in the field. A part of this process is to build new and smaller nursing homes with more private rooms. Other changes are oriented towards more professional employees. Some changes are not ea sy to discover. These changes concerns relationships between the elderly and their caretakers. An important question is what possibilities these new and old nursing homes give for self-determination and need fulfilment for those involved in the care-relations? Evidence point to that both new and old nursing homes prove satisfactory, but there are some weaknesses to both models. The size of the wards in the old nursing home proved to be a strain on the social environment. The new and small nursing homes seems to be more vulnerable to changes. The new orientation in the public care for the elderly gives structures which may strenghten some attitudes and weaken others in the everyday care provided by the caretakers. This is not only a question about more private rooms, but also a question about finding ways of organizing which creates trust between the elderly and their the caretakers. In future studies it is crucial to compare wards and institutions with the same size to find which routines that seems to endorse the elderlys possibilities for self-determination and activity.

Den offentlige omsorgen for eldre er i endring. Disse endringene berører nye organisasjonsmodeller og nye prinsipper, hvor man vektlegger begreper som effektivitet, brukerorientering og selvbestemmelse. En del av endringene er konsentrert rundt det rent fysiske i form av bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger. Andre er knyttet til flere og mer profesjonaliserte ansatte. Noen endringer er ikke like lett å registrere eller få tak på. Dette berører endringer på det relasjonelle plan, endringer som kan bety mer enn rent fysiske omstruktureringer. Det nye og det gamle sykehjemmene synes å fungere bra, men det er noen svakheter med begge modellene. I det gamle sykehjemmet er størrelsen en belastning i forhold til det sosiale miljøet mellom beboere, pårørende og pleiere. I det nye sykehjemmet er det en form for lukkethet og tetthet som gjør modellen sårbar i forhold til endringer. Forskjellen mellom disse to sykehjemsmodellene i forhold til selvbestemmelse og avhengighet hos beboerne er vanskelig å måle. Begge steder hadde stort innslag av pleietrengende beboere. Dette gir begge et preg av mye pleie og mye av fokuset rettes mot oppgaver som stell og medisinsk behandling. Dette vil påvirke hvordan de friskeste beboerne opplever mulighetene, eller fraværet av muligheter, for å kunne uttrykke egne ønsker. Dagens satsning på enerom og selvbestemmelse gir strukturer som kan fremme enkelte holdninger og hemme andre hos pleierne. Hvilke holdninger som fremmes og hvilke som hemmes vil ikke bare være avhengig av fysisk organisering, men også et spørsmål om å finne fram til organisasjonsformer om som skaper tillit mellom pleiere og beboere. I videre undersøkelser er det viktig å sammenligne avdelinger og institusjoner med samme størrelse for å komme videre i forhold til hvilke rutiner som synes å fremme for eksempel beboernes muligheter for selvbestemmelse og aktivitet.