Globalisering som utfordring til samfunnsvitskapane

Abstract

In the 1990s, ‘globalisation’ entered the standard vocabulary in the social sciences. Based on readings of selected works on globalisation, this report gives a brief review of the history and the use of the term ‘globalisation’, and also a summary of various approaches to, and consequences of ‘globalisation’ for the social sciences. Three different positions (as identified by David Held) that all emphasize the continous configuration and reconfiguration of social spaces, are briefly presented. Thereafter, potential consequences of globalisation for the social sciences are discussed. Taking historical-sociological traditions within sociology of work as the point of departure, it is argued that globalisation processes do not present radically new theoretical or methodological challenges to the historically oriented traditions within the social sciences; a focus on configurations and reconfigurations of social spaces has always been central within these traditions. Thus, it is argued that ‘globalisation’ primarily has resulted in new research topics, related to new forms of political and economic regulation, institutional legitimation, collective identities, participation in politics, and concentration of power. Finally, problems relating to (often) implicit conceptual linkages between theories of ‘globalisation’ and the historicity of globalisation, and the consequences these linkages may have had for the constitution of the social sciences, are singled out as important research topics, but not discussed in the report.

Utover 1990-talet vart omgrepet ‘globalisering’ ein del av det internasjonale samfunnsvitskaplege standardvokabularet. Basert på utvald litteratur om globaliseringsproblematikken, gjev denne rapporten gjev først eit kort samandrag av omgrepet ‘globalisering’ si historie og bruk i samfunnsvitskapane, og samanfattar deretter eit avgrensa litteraturtilfang omkring innfallsvinklar til, og konsekvensar av globaliseringprosessar. Tre ulike posisjonar (identifiserte av David Held), som alle vektlegg det at det foregår ei rekonfigurering av dei sosiale romma, vert kort presenterte. Deretter drøftar rapporten konsekvensar av globaliseringsprosessar for samfunnsvitskapane. Med utgangspunkt i historisk orienterte, arbeidssosiologiske forskningstradisjonar vert det først argumentert for at studiar av slike prosessar berre i avgrensa grad stiller dei historisk orienterte samfunnsvitskapane andsynes radikalt nye grunnlagsteoretiske eller metodologiske utfordringar. Desse forskningstradisjonane er ikkje berre langt eldre enn forskninga omkring globalisering; problemstillingar knytt til konfigurering og rekonfigurering av sosiale rom har lenge vore sentrale i analysar gjorde innanfor desse tradisjonane. Avslutningsvis argumenterer rapporten for at ‘globalisering’ primært stiller samfunnsvitskapane andsynes nye tematiske problemstillingar, knytt til nye former for politisk og økonomisk regulering, institusjonell legitimitet, kollektive identitetar, maktkonsentrasjon og vilkår for politisk deltaking. Endeleg vert risikoen for at det ligg typiske, og ofte uuttalte omgrepsmessige koplingar mellom teoretiseringar omkring ‘globalisering’ og historisiteten til ‘globalisering’, og dei konsekvensane desse koplingane har hatt for utforminga av samfunnsvitskapane, utheva som ei sentral grunnlagsteoretisk problemstilling, utan at denne vert nærare drøfta.