Mangfold eller konformitet? Likheter og forskjeller innenfor og mellom fem statlige tilknytningsformer

Abstract

In a study that focuses on how different values and considerations are attached weight to in organisations with different forms of association to the Norwegian central state, we found that economic values and considerations such as efficiency and effectiveness are attached more weight to in organisations that have less direct contact with the central state than in organisations that are situated close to the central state. The opposite is the case regarding political values; i.e. the amount of political steering an organisation receives from the central state. However, the nexus between form of association and which values are attached weight to, is not as strong and unambiguous as various documents and actors in Norwegian politics seem to assume. Besides form of association, both the internal characteristics of the organisation, the education of the actors in the organisation and the amount of market competition affect the way in which different values and considerations are attached weight to. This paper raises the question whether there also exists «internal variation» between different organisations within a particular form of association. Could the variations between two public corporations be more substantial than the variations between public enterprises compared to e.g. state-owned enterprises? From an instrumental perspective, we expect the variations between different forms of association to be more substantial than the variations within a certain form of association, while the transformative perspective creates an understanding for the variations within a particular form of association exceeding the variations that exist between the different forms. We find that the variations within the different forms of association exceed the variations between the different forms in all cases, as predicted by the transformative perspective. In other words, the amount of weight that is attached to a particular value is varying more when we compare the different public corporations, than when we look at public corporations and compare them to e.g. state-owned enterprises. The different forms of associations are not that different after all. The detailed guidelines existing in the Norwegian public sector regarding which form of association should be favoured depending on the organisation’s tasks, sector and clientele, do not seem to have much practical significance.

Tema for dette notatet er variasjonen i vektleggingen av ulike verdier og hensyn i fem statlige tilknytningsformer. Notatet baserer seg på en studie som omhandlet sammenhengen mellom vektleggingen av ulike verdier og hensyn, og tilknytningsform. I denne studien fant vi at denne vektleggingen varierer avhengig av hvilken tilknytningsform en virksomhet har, og at ytre fristilling fører til at økonomiske hensyn blir vektlagt i større grad, mens politiske hensyn blir nedprioritert. I tillegg til tilknytningsform fant vi at indre kjennetegn ved virksomheten, samt utdanning og graden av markedskonkurranse virksomheten er utsatt for, har betydning for vektleggingen av ulike verdier og hensyn. Dette notatet tar for seg spørsmålet om, i tillegg til variasjonen mellom de fem tilknytningsformene, det også finnes «intern variasjon» mellom ulike virksomheter med samme tilknytningsform. Utfra et instrumentelt perspektiv forventes det at forskjellene mellom tilknytningsformene er større enn variasjonen mellom ulike virksomheter som har samme tilknytningsform. Et transformativt perspektiv kan derimot brukes som argument for et motsatt mønster. Vi finner at variasjonene innenfor tilknytningsformene gjennomgående er større enn variasjonene mellom tilknytningsformene, noe som indikerer at det transformative perspektivet som har størst forklaringskraft. Variasjonene i vektleggingen av ulike verdier og hensyn kommer til uttrykk på virksomhetsnivå, og virker å være mer resultat av andre faktorer enn tilknytningsform. Det finmaskete nettet av tilknytningsformer som finnes i det norske forvaltningssystemet viser seg å ha lite betydning i praksis ved vektlegging av ulike verdier og hensyn.