Den globale produksjonen av symbol og kunnskap. Verdsflukt og verdsherredømme

Abstract

Global production of cultural symbol and knowledge World flight and World mastery: This is an outline of how global production of cultural symbols and specialized knowledge are transforming basic experiences of illness and death. The overwhelming production of cultural symbols is creating a new intensity of an «eternal now», corresponding with a basic attitude and disposition of «World flight». There is a similar elective affinity between «World mastery» as a basic attitude, and the expert knowledge, circulating in global networks. In the global «spaces of flows» death is sublimated into an aesthetic intensity, and existential death is transformed into entertainment of impersonal and objective death. In daily life, dying – if not exactly death itself – is eliminated by medical technology and by various types of rational mastery of the body. Life experience is dominated by a lack of insight and knowledge of contingency and finite time. Future as an open horizon towards death is unclear, and human beings loose their existential possibilities and their particular human freedoms. Actually – this leads to World flight from the realities of life as an experience of time. The huge amount of specialized knowledge as far as body, health and illness are concerned inspire most people to develop a basic attitude of World mastery – more precisely a life project of rational health control. Health is not any longer a gift from God or a providential force; health is more of a task and a project. In contemporary society most people are continually supervising their health conditions, and by all available means constructing their own health situation. However, this health project must be performed on the background of alternative and insecure expert advices. This might produce a situation of radical doubt, compulsive actions and obsessive experiments of controlling destiny, death and illness.

Denne artikkelen fokuserer på korleis den globale produksjonen av kulturelle symbol og spesialisert kunnskap forandrar den eksistensielle erfaringa i samband med sjukdom og død. Den overveldande produksjonen av kulturelle symbol skaper intense erfaringar av eit «evig no», noko som korresponderer med «verdsflukt» som grunnleggjande legning og livshaldning. Det er eit tilsvarande indre slektskap mellom «verdsherredømme» som livshaldning, og produksjonen av mengder med ekspertkunnskap. I det globale rommet med raske straumar av teikn, er døden omforma til ein estetisk intensitet, og det er eit stort tilbod om underhaldning av ein upersonleg og objektiv død. I kvardagslivet vert døinga – om ikkje nettopp døden – fjerna med hjelp av medisinsk teknologi og rasjonell kroppspleie. I begge tilfelle vert det mangel på innsikt om det tidslege, det endelege og det kontingente. Framtida som ein open horisont mot døden vert tåkelagt, og difor misser også menneska sikten mot sine utvegar og fridomar. Det vert ein verdsflukt frå dei harde tidslege realitetar. Det enorme tilbodet av ekspertkunnskap som dreier seg om kropp, helse og sjukdom, inspirer folk flest til å utvikla verdsherredømme, eller ein kontroll over eige helse. Helsa er ikkje lenger gjeven av Gud og lagnaden, men menneska har fått i oppgåve å kontinuerleg overvaka og forma sin eigen helsetilstand. Dette prosjektet må likevel utformast på bakgrunn av usikre og konkurrerande ekspertråd, og dette skaper ein n form for tvil og uttryggleik, noko som kan leia mange inn i besettande og desperate forsøk på å kontrollera sin eigen lagnad, sjukdom og død.