Teknologi og demokrati. Med norske kommuner på nett!

Abstract

This study, supported by the ministry of Local Government and Regional development, maps the way in which Norwegian municipalities use ICT in local democracy. New information and communication technologies have been proclaimed as a solution to democratic problems in modern society. The Internet, it is argued, offers opportunities to reconnect people to the political process, by reinventing the old electoral chain of command, or by developing a more participatory democracy. This study looks into how local governments are using the Internet through a systematic examination of their Internet products, i.e. their web sites. The findings are sorted in two broad categories: citizen information, and interaction between citizens and local government. This includes features like transparency, email availability, and online debate possibilities. The study shows that digital practices diverge significantly among Norwegian municipalities. Some municipalities are pioneers while others are followers and stand Byers.

Rapporten omhandler hvordan norske kommuner bruker Informasjons- og kommunikasjonsteknologien for å kommunisere med sine innbyggere. Metodisk er undersøkelsen gjennomført på to måter; a) først gjennom en systematisk gjennomgang av kommunenes hjemmesider på Internett, og b) gjennom en spørreundersøkelse til samtlige kommuner. Det fokuseres på to brede kategorier av bruksområder: 1) informasjon: Hvilke muligheter har innbyggerne til å få grunnleggende innsikt i den lokalpolitiske prosessen? 2) Kommunikasjon og debatt: Hvilke muligheter har innbyggerne til å kommunisere og debattere med kommunen? Undersøkelsen viser at norske kommuner er tilgjengelige på nettet – de fleste kan nås via elektronisk post, og et klart flertall er representert på nettet med egne hjemmesider. Hovedkonklusjonen er at ambisjonsnivået og innholdet på kommunenes hjemmesider er svært varierende. Teknologien rettes mot å støtte den tradisjonelle, formelle representative politiske prosessen, og teknologien brukes først og fremst som et informasjonsverktøy. Det er enveiskommunikasjonen som dominerer, mens kommunenes nettsider sjelden brukes av politikerne for å konsultere innbyggerne. Det er slående at lokalpolitikerne i så liten grad ser ut til å være involvert i kommunenes nettsatsninger, og at det først og fremst er kommunen som tjenesteleverandør som er tilgjengelig på nettet.