Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAskildsen, Jan Erikeng
dc.contributor.authorBaltagi, Badi H.eng
dc.contributor.authorHolmås, Tor Helgeeng
dc.date.accessioned2006-06-22T08:38:27Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:33:18Z
dc.date.available2006-06-22T08:38:27Z
dc.date.available2020-12-10T06:33:18Z
dc.date.issued2002-12eng
dc.identifier.issn1503-0946
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/1411
dc.description.abstractShortage of nurses is a problem in several countries. It is an unsettled question whether increasing wages constitute a viable policy for extracting more labour supply from nurses. In this paper we use a unique matched panel data set of Norwegian nurses covering the period 1993 –1998 to estimate wage elasticities. The data set includes detailed information on 19,638 individuals over 6 years totalling 69,122 observations. The estimated wage elasticity after controlling for individual heterogeneity, sample selection and instrumenting for possible endogeneity is 0. 21. Individual and institutional features are statistically significant and important for working hours. Contractual arrangements as represented by shift work are also important for hours of work, and omitting information about this common phenomenon will underestimate the wage effect.en_US
dc.description.abstractI mange land er det er problem at det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte sykepleiere til helseinstitusjoner. Derfor finnes der også en rekke studier som har sett på hvilken betydning lønn og andre forhold har for både rekruttering av sykepleiere, og for å få utdannete sykepleiere til å arbeide flere timer. Siden sykepleiere er en gruppe med relativt utstrakt bruk av deltidsarbeide, er det grunn til å tro at en aktiv lønnspolitikk kan ha stor betydning for arbeidstilbudet for denne gruppen. Spørsmålet er om økt lønn er tilstrekkelig til å løse problemet med mangel på kvalifisert helsepersonell. I denne artikkelen bruker vi et unikt datamateriale bestående av lønns- og arbeidstidsopplysninger fra Kommunenes Sentralforbuds lønns- og personalregister (PAI-registeret), samt bakgrunnsinformasjon fra flere registre i Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen dekker perioden 1993 –1998.Resultatene er basert på data for 19. 638 kvinnelige sykepleiere som arbeider i kommunalt og fylkeskommunalt helsevesen.I arbeidet taes det hensyn til individuelle karakteristika som familiesituasjon og bosted, samt hva slags helseinstitusjon og type stilling som en arbeider i. Det viser seg også å være viktig å ta hensyn til om sykepleierne arbeider skift eller har en kontrakt med vanlig arbeidstid. Vi finner at økt lønn fører til at sykepleiere vil jobbe flere timer. Den såkalte lønnselastisiteten er på 0. 21 i den foretrukne modellspesifikasjon. På den annen side synes også faktorer på etterspørselssiden å være viktige. Lønn og arbeidstid er nemlig bestemt i et samvirke mellom sykepleierne, også representert med sin fagforening, og sykehus og kommunale helseinstitusjoner som etterspørrere. Resultatene tyder på at det ikke er åpenbart at helseinstitusjoner vil ønske flere arbeidstimer hvis lønna øker. En viktig politikkimplikasjon er således at lønnspolitikk bør sees i sammenheng med hvordan helseinstitusjoner blir finansiert og styrt.no
dc.format.extent92489 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isoengeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseries27-2002
dc.relation.ispartofseriesWorking Paper (HEB)en
dc.titleWill Increased Wages Reduce Shortage of Nurses? A Panel Data Analysis of Nurses’ Labour Supplyeng
dc.typeWorking papereng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel