Politisk styring og privatisering: holdninger i elitene og befolkningen

Abstract

This paper focuses on attitudes on political control of state owned companies and on privatization. Do the citizens and the elites in Norway agree on these issues? To what degree do the attitudes vary with demographic background, structural factors and political-cultural variables? The empirical data is based on two surveys conducted by the Power and democracy study on the elites in year 2000 and on the citizens in 2001. The findings are a) that a great majority among the elites wants more privatization and less political control; b) that there are significant differences between the elites and the people on these issues. The citizens are more skeptical to privatization and more positive to political control than the elites; c) that there are big differences between different elite groups on these issues. The church leaders are more in line with the citizens than the business leaders; d) that the variations in attitudes both among citizens and among elite groups first of all can be traced back to what political party they sympathize with, but there are also effects of sector affiliation, gender, age and level of education.

Dette notatet fokuserer på holdninger til politisk styring av fristilte selskaper og på privatisering. Er folket og elitene på linje i disse spørsmålene? Hvordan man kan forklare variasjoner blant ledergruppene og i befolkningen når det gjelder oppfatninger om disse spørsmålene. I hvilken grad varierer holdningene med demografiske bakgrunnstrekk, strukturell plassering, og med politiskkulturelle variable? Datagrunnlaget er hentet fra to surveyer under Makt og demokratiundersøkelsen, lederskapsstudien i 2000 og medborgerundersøkelsen i 2001. Konklusjonen er a) at det i elitene er et utbredt ønske om økt privatisering og redusert politisk styring; b) at det er et betydelig skille mellom elitene og befolkningen i disse spørsmålene. Folk er mer skeptisk til privatisering og mer positive til politisk styring enn elitene; c) at det er betydelige forskjeller mellom elitene i disse spørsmålene. Kirkelederne er mer på linje med befolkningen enn næringslivets ledere; d) at variasjonene i holdninger både i befolkningen og i eliten først og fremst kan føres tilbake til deres partipolitiske tilhørigheter, men det er også effekter av sektortilknytning, kjønn, alder og utdanningsnivå.