Trust in Government – the Significance of Attitudes Towards Democracy, the Public Sector and Public Sector Reforms

Abstract

This paper examines trust in government along three dimensions: general levels of trust, trust in political bodies and actors and trust in the civil service. In correlating trust in government with citizens’ general attitudes towards democracy, their assessment of the organization and functioning of the public sector and their attitudes to public-sector reforms, a distinction is drawn between traditionalist and modernist attitudes. The theoretical framework of the paper is institutional theory, and the analysis is based on a mass survey conducted among 2,297 respondents in Norway in 2001. The main findings are first, that people’s trust in government is of a general character: a high level of trust in one institution tends to extend to other institutions. Second, general attitudes towards how democracy works in Norway have the strongest overall effect on variations in citizens’ trust in government. Third, trust is also significantly affected by whether a person holds modernist or traditional values. Traditionalists, especially people who want to strengthen the public sector, have more trust in government generally, and in the public administration specifically, than modernists, who believe there are significant efficiency problems within the public sector.

I dette notatet fokuserer vi på tillit i folket til ulike politiske institusjonar og aktørar og til offentleg forvaltning. Eit sentralt spørsmål er i kva grad tillit til desse institusjonane varierer med generelle politisk- og ideologiske haldningar og med tradisjonelle og modernistiske oppfatningar om offentleg sektor. Paperet er forankra i institusjonell teori og analysen er basert på ei survey til eit representativt utvalg av det norske folket i 2001. Hovudfunna er for det første at folks tillit til offentlege styresmakter er av ein generell karakter. Dersom folk har høg tillit til ein institusjon eller gruppe så har dei også høg tillit til andre institusjonar. For det andre har generelle oppfatningar om korleis demokratiet fungerer i Norge den gjennomgåande største effekten på variasjonar i folks tilllit til offentlege styresmakter. For det tredje er tillitsnivået også påverka av om folk har tradisjonalistiske eller modernistiske haldningar til offentelg sektor. Tradisjonalistar, særleg dei som ønskjer å styrkja offentleg sektor, har større tillit til offentlege styresmakter generelt og til offentleg forvaltning spesielt enn folk som gjev uttrykk for modernistiske haldningar, for eksempel ved å hevda at det er store effektivitetsproblem i offentleg sektor.