Cross National Comparison and National Contexts: Is What We Compare Comparable?

Abstract

The theme of this paper is how to engage in conceptual traveling while simultaneously avoid conceptual stretching: At the one hand we need concepts general enough to grasp essential features of the national contexts under investigation, yet at the other hand we run the risk of using concepts broad enough to grasp everything – and thereby nothing. This is a major challenge if we understand comparisons and concepts as basic tools in social sciences. Insufficient tools do not only complicate the research process e.g. by lacking or inadequate information, it also cause difficulties in terms of explanations and presentation of analysis. The likelihood of translations-errors, over- and underinterpretations is a continuous risk in comparative oriented research. That is, we either lack the conceptual tools necessary to get a grip on what is really «out there«, or we frame the phenomenon differently than in its original context. Dilemmas like these are to a great extent to be explained by essential features of social science, where the researcher not only is part of the context being researched but also has to deal with the interpretations of the units under investigations. In the paper I concretize some of these challenges by examples from my own comparative oriented research, and discuss different options in dealing with them.

Dette notatet handler om hvordan å drive det Sartori (1970:1034) betegner som conceptual traveling og samtidig unngå conceptual stretching: Begreper må være generelle nok til å kunne brukes på tvers av enheter, uten at begrepene av den grunn blir så løse og upresise at de sier alt og ingenting. Dette er en høyst aktuell utfordring all den tid vi forstår komparasjon og begreper som grunnleggende samfunnsvitenskapelige verktøy.Dårlige verktøy skaper problemer for forskningen, i form av ufullstendige data, mangelfulle analyser og fremstillinger. Den overordnede problemstillingen kan formuleres på følgende måte: Er det «det samme» som sammenlignes ved komparasjon på tvers av nasjonale og politiske kontekster? Som en utdypning vil jeg først diskutere begrepsbruk i sammenheng med mitt pågående doktorgradsprosjekt. En kort gjennomgang av potensielle oversettelsesproblemer i forhold til sentrale begreper som «velferd» og «velferdsstat» bidrar til å konkretisere og aktualisere problemstillingen. Samtidig blir behovet for å koble det fagspesifikke og det generelt vitenskapsteoretiske synliggjort: Kan vi i det hele tatt kan gjøre gode eller «rette» fortolkninger av verden, eller iallfall vite at de er gode eller «rette»? Dette spørsmålet fører frem mot paperets hoveddel: forbindelsen mellom problemstillingen og vitenskapsteoriens term om den hermeneutiske sirkel. Mens «hermeneutikk» har å gjøre med fortolkning av meningsfulle fenomener og beskrivelser av vilkårene for at forståelse av mening skal være mulig, viser «den hermeneutiske sirkel» til forbindelsene mellom det som skal fortolkes og forskerens forforståelse. Ved å ligge i skjæringspunktet mellom flere sentrale vitenskapsteoretiske diskusjoner kan termen være en mulighet til å komme bak mer fagspesifikke debatter og gi alternative innfallsvinkler til spørsmålet om hvorvidt det er «det samme» som sammenlignes ved tverrnasjonal komparasjon. På bakgrunn av den vitenskapsteoretiske gjennomgangen i essayet blir oversettelsesproblematikken på ny trukket frem og diskutert. Hvilke forskningsmessige utfordringer står prosjektet mitt ovenfor og i hvilken grad fungerer vitenskapsteorien og hermeneutikken som svar på disse utfordringene? Avslutningsvis tar jeg opp igjen den innledende problemstillingen Er det ’det samme’ som sammenliknes ved tverrnasjonal komparasjon?. Konklusjonen er nei, strengt tatt ikke og jeg summerer opp den teoretiske, praktiske og forskningsmessige betydningen av dette.