The Structural Anatomy of the Norwegian State 1947-2003

Abstract

This paper describes and analyses the development of the Norwegian state apparatus in the post World War II period based on a broad institutional perspective and a comprehensive database. The Norwegian reform context is presented by focusing on the main components of the administrative policy that different governments have pursued, and the main organizational forms in the Norwegian state is described. The empirical data is presented by focusing on changes in formal organizations over time: the size of the state apparatus, and horizontal and vertical specialization. A main empirical finding is that there has been an increasing parallel process of vertical specialization and horizontal de-specialization in the Norwegian state over the past 20 years.

Dette notatet beskriver og analyserer utviklingen i den formelle organisasjonsstrukturen i den norske stat i tiden etter den andre verdenskrig, basert på et bredt institusjonelt perspektiv og en omfattende databank om strukturelle endringer i norske statlige virksomheter i perioden 1947–2003. Den norske reformkonteksten blir presenteret ved å fokusere på hovedkomponentene til de ulike regjeringers forvaltningspolitikken i denne perioden. Det gjøres videre rede for de viktigste formelle organisasjonsformene i staten. Det empiriske datamaterialet blir presentert ved å fokusere på endringer i formell organisering over tid, på endringer i størrelsen på statsapparatet og på horisontal og vertikal spesialisering. Et hovedfunn er at det i løpet av de siste 20 årene har vært en økende tendens til en parallell utvikling i retning av sterkere vertikal spesialisering samtidig som det har foregått en sterkere horisontal de-spesialisering. Dette innebærer at virksomheter har blitt fristilt ved at de har blitt flyttet fra tilknytningsformer som ligger nær politisk ledelse til tilknytningsformer som ligger på større avstand samtidig som enheter på samme forvaltningsnivå slås sammen til større enheter.