The Institutional Construction of Consumerism. A study of Implementing Quality indicators

Abstract

This paper provides a critical analysis of the linkages between rising consumerism and the development of performance measurement practices in the Norwegian health care sector. Addressing this issue, we draw on Hensman’s (2003) conceptual framework, based on a socio-political perspective on ideology change. On a more meta-level we use neo-institutional theory, in which specific attention is paid to the interplay between different actors competing to dominate with their view of the aim of the newly implemented national quality indicators, the strategic discourse used to legitimize their actions and the unfolding (re)construction of performance measurement practices. The study thus provides insights into the problem of translating consumerism notions into models used by the public sector to regulate the organization from the consumer’s choice. We also find support for several of Hensman’s propositions, particularly those pertaining to the different phases of strategy formation.

Notatet er en kritisk analyse av koblingene mellom konsument fokus – konsumentarism – i helsesektoren og utviklingen av målepraksis i den norske helsesektoren. Ved adressering av dette spørsmål bruker vi Hensmans (2003) konseptuelle modell, som er basert på et sosiopolitisk perspektiv på ideologi endring. På et metanivå bruker vi neoinstitusjonell teori, der spesiell oppmerksomhet er på samspillet mellom ulike konkurrerende som prøver å skape aksept for sitt syn og sitt perspektiv på de nylig innførte kvalitetsindikatorene, deres strategiske diskurs som brukes for å legitimere deres handlinger og den etterfølgende konstruksjonen av målingspraksis. Studien gir på den måten en innsikt i problem med å oversette konsument ideologien eller ideen til modeller i offentlig sektor som skal regulere ut fra kundens valg. Vi finner også støtte for flere av Hensmans proposisjoner, særlig de som peker på ulike faser i innføring av nye ideer.