Governance in Primary and Lower Secondary Education. Comparing Norway, Sweden and England

Abstract

In this paper we discuss changes in regulation and governance in primary and lower secondary education in Norway, Sweden and England. During the last ten–fifteen years the three countries have implemented reforms, which seem to imply new governing principles and tools. The paper aims to examine important reforms in the three countries and start developing an analytical framework for further exploration. Firstly, we classify the policy changes taken place in the three countries, by highlighting similarities and differences in their regulative educational policies. Secondly, we discuss to what degree the choice of policy-tools represents a move towards increased convergence across the countries. Making comparisons while using the concept of tools as the primary analytical tool, implicates a potential danger for stressing convergence on behalf of divergence. The use of a tool doesn’t tell us how it is implemented in practice or in which institutional context the tool operates. If we want to explain policy changes and how they are implemented we need to broaden our analytical perspective. The discussion demonstrates that which tools are chosen and how they are implemented are affected by the established historical institutional context within the different educational systems. All the same, the dynamics of change implicate breakdown of the traditional hierarchical governing structures. Accordingly, the term of governance with its focus on governing relations is a useful contribution to studies of policy changes.

I notatet drøftes endringer i regulering og styring av grunnskolen som følge av reformer på 1990-tallet i Norge, Sverige og England. Alle land har i denne perioden gjennomført reformer som ser ut til å innebære nye prinsipper for politisk–administrativ styring. I tillegg er notatet et forsøk på å utvikle et analytisk rammeverk for sammenligning av reformer og praksis mellom land. Gjennom å klassifisere reformene i hvert land etter et analyseskjema basert på hvilken type policy instrument hvert land har valgt har formålet vært å diskutere konvergens versus divergens mellom landene. Analysen viser at reformene peker mot en re-orientering i alle land i retning av deregulering, desentralisering, konkurranse og resultatevaluering. Tiltross for konvergens i valg av policyinstrumenter er det grunn til å stille spørsmål ved likhet på andre nivåer i de tre land. Valg av samme instrument fører ikke til likt utfall i landene, ei heller sier det lite om hvordan det blir iverksatt samt om den historisk–institusjonell kontekst det virker innenfor. I en diskusjon om likheter og forskjeller er det viktig å understreke begrensningene ved ensidig å fokusere på styringsinstrumenter. Både den innbyrdes spenningen som oppstår mellom inkonsistente policyinstrumenter, den historiske– institusjonelle konteksten og studier av praksisfeltet er viktig for å forstå den faktiske iverksettingen av skolereformer i hvert land. Samtidig vil et bredere analyseskjema sikre en fra å dra forhastede slutninger om konvergens. Valg av policy instrumenter er preget av etablerte institusjonelle faktorer. Samtidig representerer 1990 tallets reformer en endringsdynamikk som impliserer nedbryting av tradisjonelle hierarkiske strukturer. Dermed må de fremvoksende relasjonene og innflytelsesmønstrene integreres i studier av policy endringer.