Regulatory Agencies – the Challenges of Balancing Agency Autonomy and Political Control

Abstract

In this paper we focus on the dynamic interplay between increase in autonomy of regulatory agencies and political control of those agencies. The general research issues are the weak empirical foundations of regulatory reforms, the complex trade-off between political control and agency autonomy, the dual process of de-regulation and re-regulation, the problems of role-specialization and co-ordination, and the questions of «smart practice» in regulatory policy and practice. The theoretical basis is agency theories and a broad institutional approach that blend national political strategies, historical–cultural context and external pressures to understand regulatory agencies and regulatory reform. This approach is contrasted with a practitioner model of agencies. Empirically the paper is based on regulatory reform in Norway, giving a brief introduction to the reform and agency context followed by an analysis of the radical regulatory reform policy introduced recently by the current Norwegian government. We illustrate how regulatory reforms and agencies work in practice by focusing on two specific cases.

I dette notatet fokuserer vi på det dynamiske samspillet mellom økt autonomi for tilsyn og politisk styring av slike forvaltningsorgan. De generelle problemstillingene som tas opp er det svake empiriske fundamente for reguleringsreformer, den komplekse balansen mellom politisk styring og autonomi for tilsynsorganene, den samtidige prosessen av de-regulering og re-regulering, problemet med rollespesialisering og samordning, og spørsmålet om hva seo er en smart praksis når det gjelder reguleringspolicy og praksis. Det teoretiske grunnlaget er «agency teorier» og et bredt institusjonelt perspektiv som kombinerer nasjonale politisek strategier, historisk– kulturelle kontekster og eksternt press for å forstå reguleringsorganer og reguleringsreformer. Denne tilnærmingen blir holdt opp mot en prraktikermodell for reguleringsmyndigheter. Empirisk er notatet basert på reguleringsreformer i Norge. Det gis en introduksjon til konteksten knyttet til reformer og direktorater i Norge. Deretter presenteres og analyseres regjeringens nye tilsynspolitikk. Hovedan reguleringsreformen og tilsyn fungerer i praksis blir illustret ved hjelp av to case knyttet til Post- og teletilsynet og reorganiserng av den sentrale forvaltningen for samfunsikkerhet.