Civil Service Organizations in Norway: Organizational Features and Tasks

Abstract

The paper focuses on civil service organizations in Norway – of particular relevance is central organizational features and structure, task portfolio and how organizational characteristics vary according to type of task. During the last 20–25 years, important processes of change have taken place within the public sector and modified the surrounding conditions for civil service organizations in Norway. The changes within central government are linked to active, conscious reform attempts, and can be said to have focused on: a) changes in the general regulative frameworks encompassing state organizations, b) development of more independent organizational forms within government, and c) principles for how the state is to select the appropriate organizational forms when reorganizing existing organizations or establishing new governmental organizations (Sand 1996: 187). The results have been a moderation in the government’s general regulative frameworks, and a greater variety in governmental organizational forms as well as change in work procedures and steering structures. Administrative reform in recent years has been characterized by a gradual development from an integrated to disintegrated state (Christensen and Lægreid 2004), as well as a transition from multi-purpose to single-purpose organizations. To what extent has role refinement and reform attempts led to a change in civil service organizations’ defining characteristics – in tasks and organizational structures? The aim of this paper is to give a brief introduction to distinct features of Norwegian state organizations at two points in time. Data has been gathered for the years 1989 and 1999. The basis for comparison is thus two «snapshots» in time. This enables us to detect stability or change over time, both in distinct features and in relevant patterns or relations between features, task portfolio and policy area.

Tema for notatet er sentrale kjennetegn ved statlige forvaltningsorganer langs dimensjonene a) organisatoriske trekk og b) oppgaveportefølje – og c) om sentrale kjennetegn varierer med ulike typer av oppgaver. Storparten av statens virksomheter er i dag organisert innenfor forvaltningsorganmodellen som tilknytningsform, og står dermed for hovedparten av statens engasjement og aktivitet. Forvaltningsorganmodellen har siden midten av 1980-tallet gått gjennom viktige endringsprosesser som gjør at forvaltningsorganene i dag står overfor andre rammevilkår enn tidligere. Større lokal institusjonell autonomi og økte frihetsgrader har vært nøkkelbegreper i utviklingen. Forvaltningspolitisk reform i nyere tid har i tillegg vært kjennetegnet av en gradvis overgang fra en integrert stat – til en i større grad fragmentert stat (Christensen and Lægreid 2004), og en overgang fra multifunksjonelle (multi-purpose) til rollespesialiserte (single-purpose) organisasjoner. I hvilken grad har rollespesialisering og reformforsøk ledet til en endring i sentrale kjennetegn ved statlige forvaltningsorganer? I lys av dette ser notatet nærmere på trekk og kjennetegn i alle statlige virksomheter som ved inngangen til 1989 og 1999 var å regne for egne forvaltningsorganer, om det fremkommer mønstre eller sammenhenger mellom bestemte trekk, og om dette har endret seg over tid som følge av forvaltningspolitisk reform og omstilling. Notatet bygger på en bred kartlegging av alle statlige virksomheter, gjennom bruk av hovedsakelig offentlige tilgjengelige kilder som statsbudsjett, statsregnskap og Norges Statskalender. Opplysningene har blitt systematisert og lagt inn i en database. Det legges til grunn et instrumentelt og et institusjonelt teoretisk perspektiv, og foretas en sammenligning av forvaltningsorganene langs en synkron og diakron dimensjon, både av trekk og mønstre i det enkelte år og mellom de to årene undersøkelsen gjelder. På denne måten er det to «øyeblikksbilder» i tid som danner utgangspunktet for sammenligningen. Et hovedfunn i notatet er at forvaltningsorganmodellen som tilknytningsform preges av stort mangfold og diversitet både i organisatoriske trekk og oppgaver de ivaretar. Over tid har det vært ytterligere differensieringstendenser innenfor forvaltningsorganformen, slik at den i dag fremstår som mer variert enn tidligere – både organisatorisk og oppgavemessig sett.