Food Safety at Stake – the Establishment of Food Agencies

Abstract

Food safety regulation has a long history in public policy. It is an essential and valued state responsibility, vital in securing society order. The 1990s BSE-crisis had important political, institutional and economic consequences, and can explain recent institutional and political changes in the food policy field. New regulation, new organisation and new food agencies were established – existing ones were reorganized. Here, the establishment of the Food Standards Agency in Great Britain and the European Food Safety Authority in the EU is compared. Central policy documents are analysed in order to assess characteristics of the agencies and British and EU food safety policy. Central motivations include independence, scientific excellence and transparency. The desire to restore consumer confidence in food regulation and in regulating institutions is significant. Furthering European integration was an essential additional goal within the EU. The documents reveal a sincere interest in changing institutions, policy and regulation. At the same time, existing institutional arrangements and traditions continue to influence the field.

Offentlig regulering av mat har en lang historie. Det er en viktig og verdifull oppgave for staten, og en av statens sentrale ordensoppgaver. Notatet viser hvordan BSEskandalen på 1990-tallet fikk viktige politiske, institusjonelle og økonomiske konsekvenser, og argumenterer for at dette kan forklare institusjonelle og politiske endringer i matpolitikken. Ny lovgivning, ny organisering av forvaltningen og nye matvaremyndigheter ble etablert i kjølvannet av skandalen. Samtidig ble eksisterende myndigheter omorganisert. Her sammenliknes etableringen av Food Standards Agency i Storbritannia og European Food Safety Authority i EU. Sentrale policy-dokumenter er analysert med sikte på å finne viktige kjennetegn ved etableringen av de to nyoprettede myndighetene og ved matpolitikken generelt. Analysen viser at tre målsettinger var særlig viktige: Uavhengighet, vitenskapelig ekspertise og åpenhet i forvaltningen. Målet om å gjenopprette forbrukertillit til både bestemmelsene og til regulerende institusjoner er også sentralt. I tillegg var det et viktig mål i EU-sammenheng å bidra til den europeiske integrasjonen. Dokumentene som er analysert vitner om et oppriktig ønske om å endre institusjoner, politikk og regulering. Samtidig fortsetter eksisterende institusjonelle ordninger og tradisjoner å forme feltet.