| dc.description.abstract | At an inter-faculty meeting in the spring of 2004, The Faculty of Arts (HF) at the University of Bergen (UiB) took the initiative to evaluate the institute structure. Today’s organisation of institutes was last changed in 1995 when several institutes were merged. An important part of the evaluation was to conduct a survey of the views of the scientific staff on the weaknesses and strengths of the present organisational and management systems, the conditions for future organisation of the institutes and for the performance of professional leadership at the Faculty’s institutes and sections. The evaluation has been conducted by the Rokkan Centre in Bergen in cooperation with the Norwegian Research Institute for Studies in Innovation, Research and Education (NIFU STEP) in Oslo. It is based on a questionnaire survey among scientific staff, interviews with the institute management and study program coordinators, and the institutes’ evaluations of themselves. There was a 69 % reply rate to the questionnaire survey. The following institutes were merged in 1995: The Institute of Art History and Cultural Science merged with Institute of Theatre Science (IKK). The Institute of Phonetics and Linguistics merged with the Institute of Literature Science (LiLi). The Institute of Classics, the Institute of Russian and the Institute of the History of Religions were merged into IKRR. Unlike the Faculty of Arts at the University of Oslo, which had reorganised the structure of its institutes in 1989, relatively major fields like Archaeology, Philosophy, History, Nordic and Romance languages were not affected by the mergers. In Bergen, the mergers of the institutes were done according to different criteria, but the main emphasis was placed on cooperation and sharing of administrative resources. The idea was that the reorganisation in time would contribute to more interdisciplinary cooperation on research and education. With respect to Li Li and IKK we see, 10 years later, that the reform has not resulted in any more interdisciplinary cooperation on research and education. But at LiLi, the merge has had a positive effect on the academic staff when it comes to the administrative workload. Unlike LiLi and IKK, the IKKR was merged on the basis of an already existing cooperation between established researchers at the Faculty. This criterion is also expressed when IKRR in its self-evaluation for this survey asks for any possible reorganisations of the institute not to be considered until in five years, when a number of the persons who formed the core in the interdisciplinary cooperation are due to retire. That the IKKR was based on the individuals’ preferences of with whom they wished to cooperate is probably a significant explanation to how the IKRR has functioned very well with respect to management, administration and cooperation on research and interdepartmental master level education. The Institute of History stands out as the HF institute where the greatest number of the staff agrees that the institute functions as a common professional and social arena. Otherwise, there are great differences between the various institutes in the distribution of the replies to these questions. Most of the institutes are nevertheless, according to the self-evaluations, opposed to starting a process of institute mergers. Some fear increased bureaucratisation, and many fear for their own subject to be split up. Many emphasised that there is now a need for a reform break since the implementation of the Quality Reform required a lot of energy. Besides, it was pointed out that the Faculty did not have the right building facilities needed to carry out any regrouping arrangements. The exceptions are the Institute of Germanics and the academic environments at the IKK where they have not agreed whether they wish to keep the present structure or whether they want to embark upon a reorganisation. From the LiLi self-evaluation, it turns out that these academic environments are not negative to a process of reorganisation, as long as it implies a decentralisation of the institute structure or is based on interdisciplinary fellowship. In the self-evaluations, the institutes express their wishes in the event that a reorganisation would be required. Parts of the academics at the Section for Art History want to team up with other aesthetic subjects like literature science, theatre science and possibly the Grieg Academy. According to the self-evaluation, all the language institutes prefer an institute for foreign languages rather than splitting the literature group from the linguistics group in organisational terms. But from one of the interviews one can also see that there is staff who would like to separate the literature group from the linguistics group. The questionnaire shows that the scientific employees prioritise research cooperation and educational cooperation higher than administrative streamlining with respect to the basis for a potential merger of the institutes. Figures from the questionnaire show that at all institutes, except for one, the majority is opposed to an institute merger. The fewest supporters of the institutes merging are found among the scientific staff of the institutes of Philosophy, History and English. The highest numbers of supporters of institute mergers are found at the institutes of Archaeology, Germanics and Nordic Studies, where this rate is between 35 and 50 %. Twice as many men as women are unconditional opponents of the institutes merging. There is also a considerably higher rate of unconditional opponents to institutes merging in the eldest group, aged 54 to 69, than among those aged 27 to 53. The section level is an informal part of the organisational structure at the HF. At all institutes with sections, including the Institute of Romance Languages, the administrators and the section heads report that the section level is where important decisions are taken and where the daily operations are taken care of. At each of these institutes there is a separate «section board» and a separate «section head». Although the sections do not have formal decision-making authority, they are nevertheless presented as formal units. This point is illustrated when all institutes with section in their selfevaluations emphasise that the section head should be compensated for his/her work. The questionnaire shows that half of the scientific personnel fully or partially agree that the structures of the programs lead to a lot of double work. The interviews show that many believe this to be an initial phase problem which will be sorted out after some time. But the Faculty still needs to deal with the unclear distribution of responsibility and the slow pace arising in the administration of lower degree studies. The scientific staff is divided in its views on whether the administrative functions should be decentralised to the institutes. Half of the staff states that it fully or partially agrees with the statement that the Faculty succeeds in finding comprehensive solutions with respect to educational tasks, while 29 percent fully or partially agree that the Faculty succeeds in finding comprehensive solutions with respect to research strategies. It was recently decided that all the faculties of the University of Bergen must appoint institute administrators from the autumn of 2007. However, this evaluation reveals that the majority of the scientific staff at HF is opposed to this reform. A majority of the scientific staff however supports other measures to strengthen the institute administrator function, but would prefer a reform of the elected administrator rather than appointing an administrator on a fixed term contract. Many academic environments stated that they wish to keep the tradition of democratic governance. But a significant tendency, for instance in the self-evaluations of the academic environments, is that many environments are in favour of a stronger research management at the institutes than what has been the traditional practice. At institutes with several subjects already, the sections tend to maintain the separating fence between the subjects, academically as well as administratively. Rather than contributing to a rationalisation of the administrative structure, the institute mergers conducted in 1994–95 have contributed to add an informal level in the administrative structure. The sections have an unclear position in the administrative structure of the Faculty, a cause for frustration to some of the scientific personnel. Moreover, the administration of the new, module-based study programmes has resulted in a new, specialised structure between the institutes and the faculty management. It is partially unclear which work distribution principles should be applied between the programme management and the institutes with respect to a distribution of resources and authority, e.g. for the approval of study plans. The Faculty hence faces significant challenges with respect to the conditions for a future organisation of the institutes. However, the introduction of a separate unit for the administration of tasks related to finances and academic guidance at the Faculty so far proves to be a more constructive approach to relieving the institutes compared to the more demanding administrative tasks after the Quality Reform. | en_US |
| dc.description.abstract | Det historisk-filosofiske fakultetet (HF-fakultetet) ved Universitetet i Bergen (UiB) tok på en fakultetssamling våren 2004 initiativ til å evaluere instituttstrukturen. Dagens instituttorganisering som ble sist endret i 1995 da flere institutt ble slått sammen. En viktig del av evalueringen skulle være å gjennomføre en undersøkelse av de vitenskapelige ansattes syn på svakheter og styrker ved nåværende organisasjons- og ledelsesordninger, vilkårene for framtidig instituttorganisering og for utøvelse av faglig ledelse ved fakultetets institutter og seksjoner. Evalueringen har blitt gjennomført av Rokkansenteret i Bergen i samarbeid med Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) i Oslo. Den baseres på spørreskjemaundersøkelse blant vitenskapelig ansatte, intervjuundersøkelse med instituttledelse og studieprogramkoordinatorer og egenevalueringer fra instituttene ved fakultetet. Spørreskjemaundersøkelsen oppnådde en svarprosent på 69. Følgende institutt ble slått sammen i 1995: Institutt for kunsthistorie og kulturvitenskap ble slått sammen med Teatervitenskapelig institutt (IKK). Institutt for fonetikk og lingvistikk og Litteraturvitenskapelig institutt ble slått sammen (LiLi). Klassisk institutt, Russisk institutt og Religionsvitenskapelig institutt ble slått sammen til IKRR. Til forskjell fra HF-fakultetet i Oslo, som hadde reorganisert sin instituttstruktur i 1989, ble relativt store fag som arkeologi, filosofi, historie, nordisk og romansk ikke berørt av sammenslåingene. I Bergen ble instituttsammenslåingene gjennomført ut fra ulike kriterier, men hovedvekten ble lagt på samarbeid og deling av de administrative ressursene. Tanken var at reorganiseringene på sikt kunne bidra til mer tverrfaglig samarbeid om forskning og undervisning. Når det gjelder LiLi og IKK ser vi 10 år senere at reformen ikke har resultert i mer tverrfaglig samarbeid om forskning og undervisning. Men ved LiLi har sammenslåingen hatt en positiv effekt for fagpersonalet når det gjelder den administrative arbeidsbyrde. Til forskjell fra LiLi og IKK ble IKKR slått sammen på grunnlag av et allerede eksisterende samarbeid mellom etablerte forskere ved fakultetet. Dette kriteriet kommer også til utrykk når IKRR i sin egenvurdering til denne evalueringen ber om at det ikke tas stilling til eventuelle reorganiseringer av instituttet før om fem år, da en del av de personene som dannet kjernen i det tverrfaglige samarbeidet da går av med pensjon. At IKKR ble basert på enkeltpersoners preferanser om hvem de ønsket å samarbeide med er nok en vesentlig forklaring på at IKRR har fungert meget godt både når det gjelder ledelse, administrasjon og samarbeid om forskning og hovedfagsundervisning mellom seksjonene. Historisk institutt skiller seg ut som det av instituttene ved HF der flest ansatte er enig i at instituttet fungerer som en felles faglig og sosial arena. For øvrig er det store instituttvise forskjeller i svarfordelingen på disse spørsmålene. De fleste institutt er likevel ifølge egenevalueringene motstandere av å starte en prosess med instituttsammenslåinger. Noen frykter øket byråkratisering, og mange er redde for at eget fag skal oppsplittes. Mange fremhevet at det nå var behov for reformpause ettersom implementeringen av Kvalitetsreformen hadde krevd mye energi. Dessuten ble det påpekt at fakultetet ikke hadde de bygningsmessige forutsetninger som var nødvendig for å gjennomføre eventuelle samlokaliseringer. Unntakene er Germanistisk institutt og fagmiljøene ved IKK der det ikke er enighet om de ønsker å beholde dagens struktur eller om de vil starte med en omorganisering. Av egenevalueringen til LiLi fremgår det at disse fagmiljøene ikke er negative til en prosess med omorganisering, så sant den innebærer en desentralisering av instituttstrukturen eller baseres på tverrfaglig felleskap. I egenvurderingene gir instituttene utrykk for sine ønsker hvis en reorganisering blir påkrevd. Deler av fagmiljøet ved Seksjon for kunsthistorie ønsker å slå seg sammen med andre estetiske fag som litteraturvitenskap, teatervitenskap og eventuelt Griegakademiet. Ifølge egenvurderingene foretrekker alle språkinstituttene et institutt for fremmedspråk fremfor å skille litteraturmiljøet fra lingvistikkmiljøet organisatorisk. Men av intervjuene fremgår det at også finnes ansatte som ønsker å skille litteraturmiljøet fra lingvistikkmiljøet. Spørreundersøkelsen viser at de vitenskapelig ansatte prioriterer forskningssamarbeid og undervisningssamarbeid fremfor administrativ effektivisering når det gjelder grunnlaget for en eventuell instituttsammenslåing. Tall fra spørreundersøkelsen viser at det ved alle institutt med unntak av ett er et flertall som er mot instituttsammenslåing. Færrest tilhengere av instituttsammeslåing finnes blant de vitenskapelig ansatte på Filosofisk, Historisk og Engelsk institutt. Flest tilhengere av instituttsammenslåing er det ved Arkeologisk, Germanistisk og Nordisk institutt, der dette antallet ligger på mellom 35 og 50 %. Det er dobbelt så mange menn som kvinner som er ubetingede motstandere av instituttsammenslåing. Det er også en betydelig høyere andel ubetingede motstandere av instituttsammenslåing i den eldste gruppen 54–69 år enn blant de mellom 27–53 år. . Seksjonsnivået er en uformell del av organisasjonsstrukturen ved HF. Ved alle institutt med seksjoner, det gjelder også Romansk institutt, rapporterer styrere og seksjonsledere at det er på seksjonsnivået de viktige beslutningene tas og den daglige drift ivaretas. Ved alle disse instituttene er det et eget «seksjonsstyre» og en egen «seksjonsleder». Selv om seksjonene ikke har formell beslutningsmyndighet, fremstår de også som formelle enheter. Dette poenget illustreres når alle institutt med seksjoner i egenevalueringen fremhever at seksjonslederen bør kompenseres for sitt arbeid. Spørreundersøkelsen viser at halvparten av fagpersonalet er helt eller delvis enig i at programstrukturene fører til mye dobbeltarbeid. Av intervjuene fremgår det at mange tror dette dreier seg om innkjøringsproblem som vil gå seg til etter hvert. Men fakultetet må likevel forholde seg til de uklare ansvarsforhold og treghet som oppstår omkring forvaltningen av lavere gradsstudier. Fagpersonalet er delt i sitt syn på hvorvidt administrative funksjoner bør desentraliseres til instituttene. Halvparten sier seg helt eller delvis enig i at fakultetet lykkes i å ivareta helheten når det gjelder undervisningsoppgaver, mens 29 prosent er helt eller delvis enig i at fakultetet lykkes i å ivareta helheten når det gjelder forskningsstrategi. Det er nylig vedtatt at alle fakulteter ved UiB må tilsette instituttstyrere fra høsten 2007. Men denne evalueringen avdekker at et flertall av det vitenskapelige ansatte ved HF er motstandere av denne reformen. Et flertall av de vitenskapelig ansatte støtter imidlertid andre tiltak for å styrke instituttstyrerfunksjonen, men ønsker altså reform av den valgte styreren fremfor å tilsette en styrer på åremål. Mange fagmiljø formidlet at de ønsket å beholde den demokratiske styringstradisjonen. Men en vesentlig tendens, eksempelvis i fagmiljøenes egenvurderinger, er likevel at mange miljøer er tilhengere av sterkere forskningsledelse ved instituttene enn det som tradisjonelt har vært praktisert. Ved institutter som allerede har flere fag tenderer seksjonene til å opprettholde skansene mellom fag, både faglig og administrativt. Snarere enn å bidra til en rasjonalisering av styringsstrukturen har de instituttsammenslåingene som ble gjennomført i 1994–95 bidratt til et ekstra uformelt nivå i styringsstrukturen. Seksjonene har en uklar stilling i fakultetets styringsstruktur, noe som er gjenstand for frustrasjon blant deler av fagpersonalet. I tillegg har forvaltningen av de nye modulbaserte studieprogrammene bidratt til en ny spesialisert struktur mellom institutter og fakultetsledelse. Det er til dels uklart hvilke prinsipper for arbeidsdeling som skal gjelde mellom programstyret og instituttene når det gjelder fordeling av ressurser og myndighet, eksempelvis godkjenning av studieplaner. Fakultetet er dermed stilt overfor vesentlige utfordringer når det gjelder vilkår for fremtidig instituttorganisering. Imidlertid har opprettelsen av en egen enhet for forvaltning av oppgaver i tilknytning til økonomi og studieveiledning ved fakultetet så langt vært en konstruktiv tilnærming for å avlaste instituttene i forhold til de mer omfattende forvaltningsoppgavene etter Kvalitetsreformen. | no |
