Autonomy and Control in the Norwegian Civil Service: Does Agency Form Matter?

Abstract

This paper describes the degree of perceived autonomy and control in Norwegian state agencies, examines the relationships between different dimensions of autonomy, and analyzes the variations in perceived autonomy and control. One of the main findings of a broad survey of Norwegian state agencies carried out in 2004 is that agencies have quite a lot of autonomy. However, this autonomy is not of a general nature but varies significantly along different dimensions. Some autonomy dimensions represent clusters that supplement one other, while others are rather loosely coupled. The formulated hypotheses based on selected variables derived from a structural-instrumental, a cultural-institutional, and an environmental approach generally did not get strong support from the empirical analyses. There are, however, some significant relationships with variables derived from all three perspectives.

Dette notatet beskriver opplevd autonomi og kontroll i norske statlige forvaltningsorgan. Det fokuseres spesielt på relasjonene mellom ulike dimensjoner ved autonomi, slik som personalmessig autonomi, finansiell autonomi og policy-autonomi og på variasjoner i autonomi og kontroll slik det oppleves fra de ulike forvaltningsorganene. Det empiriske grunnlaget er en bredt anlagt spørreundersøkelse til statlige forvaltingsorgan utenom departementene som ble gjennomført i 2004. Et hovedfunn er at forvaltningsorganene opplever en betydelig autonomi. Men denne autonomien varierer langs ulike dimensjoner og er for eksempel større i personalsaker enn i finansielle spørsmål. Noen autonomidimensjoner utgjør sammenhengende knippe mens andre er mer løst koplet. De formulerte hypotesene på grunnlag av et struktureltinstrumentelt perpektiv, et kulturelt-institusjonelt perspektiv og et omgivelsesperspektiv får generelt ikke sterk støtte i de empiriske analysene. Det er imidlertid signifikante sammenhenger med variabler fra alle tre perspektivene.