Regulating Regulatory Organizations: Controlling Norwegian Civil Service Organizations

Abstract

This paper describes the regulatory agencies in Norway as part of the population of Norwegian state agencies by focusing on who controls and on what is controlled and how. We analyze whether regulatory agencies are regulated and controlled to different degrees, by different external actors, and in different ways than other agencies and on whether this control focuses on different aspects. We also examine whether the variation in perceived regulation and control according to type of agency task is sustained if we control for structural and cultural features. The empirical basis is a broad survey of Norwegian state agencies carried out in 2004 and the theoretical approach embraces task-specific, structural-instrumental, and cultural-institutional perspectives. We find that regulatory tasks represent a major activity for government agencies in Norway and that external control by both the executive and by the legislative bodies of agencies is rather significant. Moreover, in contrast to what we would expect, given current regulatory orthodoxy, regulatory agencies are controlled to a larger extent than other agencies.

Dette notatet beskriver og analyserer regulerings- og tilsynsorganer i Norge som del av populasjonen av norske forvaltningsorganer. Det fokuseres spesielt på hvem som kontrollerer, hva som er kontrollert og hvordan det kontrolleres. Vi analyserer om regulerings- og tilsynsorganer blir styrt og kontrollert i ulik grad, av ulike eksterne instanser og på ulik måte enn andre forvaltningsorganer og om denne kontrollen fokuserer på forskjellige aspekter. Vi analyserer også om variasjonen i opplevd regulering og kontroll mellom forvaltningsorganer med ulike oppgaver også er til stede når det kontrolleres for strukturelle og kulturelle kjennetegn. Det empiriske grunnlaget er en bred survey av norske statlige forvaltningsorganer som ble gjennomført i 2004 og det teoretiske utgangspunktet er et oppgavespesifikt perspektiv, et instrumentelt og et kulturelt perspektiv. Vi finner at reguleringsoppgaver representerer en hovedaktivitet for statlige forvaltningsorganer i Norge og at ekstern kontroll både fra departementshold og fra Stortingets organer er temmelig omfattende. I motsetning til hva vi ville vente ut fra gjeldende reguleringsortodoksi finner vi at reguleringsorganer er sterkere kontrollert enn andre forvaltningsorganer.