Regulatory Reforms and Agencification

Abstract

Over the last two decades the classical model of hierarchical and integrated government has been gradually replaced by a more horizontally structured and fragmented arrangement. A central aspect of this development in many countries has been a change in how regulatory activities are organized. Regulation based on central command and control from the top has been weakened in favor of more regulation by autonomous regulatory agencies. We discuss this development first by looking at concepts like the Regulatory State, regulation and agency, thereby drawing together the different strands of literature about regulation and agencies. Second, we describe the development and effects of the new regulatory model and review a number of empirical studies of reform processes and effects. Finally, we discuss how some of the main empirical features may be interpreted using various theoretical approaches such as the rational-economic, organizational-structural, and institutional perspectives.

I løpet av de siste 20 år har den tradisjonelle hierarkiske og integrerte statlige styringsmodellen gradvis blitt erstattet av en mer horisontalt strukturert og fragmentert modell. Et sentralt aspekt ved denne utviklingen i mange land har vært en endring i organiseringen av regulerende aktiviteter. Regulering basert på kommando og kontroll fra sentralt hold har blitt svekket til fordel fra regulering gjennom autonome tilsynsorganer. Et formål med dette notatet er å gi en oversikt over den internasjonale litteraturen på feltet ved å bringe sammen litteraturen om regulering og reguleringsreformer på den ene siden og litteraturen om sentrale statlige «agencies» på den andre siden. Vi diskuterer denne utviklingen ved først å diskutere sentrale begreper som regulering, den regulerende stat, og sentrale semi-autonome myndigheter. Deretter beskriver vi utviklingen og effektene av den nye reguleringsmodellen og omtaler en rekke empiriske studier av reformprosesser og effekter i ulike land og sektorer. Endelig diskuteres hvordan en del av de viktigste empiriske trekkene kan fortolkes ved hjelp av ulike teoretiske tilnærminger slik som økonomisk-rasjonelle, organisasjons-strukturelle og institusjonelle perspektiver. Notatet avsluttes med noen forslag til videre forskning på dette feltet.