Overcoming the Barriers and Seizing the Opportunities for Active Ageing in Norway: Report from an Expert Panel Meeting

Abstract

This report provides the result from the expert panel meetings as a key element of the sixth work package (WP6) of the Active Ageing project. A main concern of this WP is to identify barriers to active ageing and means to overcome them. Panel led consultations with leading experts in each country is applied as a method in this process of identification. The Norwegian meeting of experts was arranged in Oslo on the 20th of April 2005. The report is organised into the three main parts. The first part describes the process of recruitment of experts, place and date of the meeting, description of methodology and implemented tools in the expert panel debate and the agenda of the panel discussion. The second part, which makes up the bulk of the report provides the actual panel debate as it unfolded, but with some reorganisation of the arguments into different subsections in order to systematize and offering easier reading of the arguments. The last part sums up the foregoing discussion and present the experts view on the most significant barriers and opportunities identified. In addition, suggested strategies for overcoming barriers according to the experts are briefly listed. This part also contains the so-called Consultation Document, which provides the main research findings from the ActivAge Project in Norway in terms of barriers and opportunities. This enables a comparison of findings from the project with that of the expert panel. The panel discussion revealed that the key field of policy making is the labour market followed by pensions and then health. The third sector has a more peripheral role in active ageing. Still many of the issues cannot be classified in a clear-cut way and encompasses several policy fields and most of the barriers and opportunities will have secondary effects on other policy fields. A list of the five most important issues in terms of barriers and opportunities across the four policy fields was identified. The most important barrier was the opinion of the elderly that had to be overcome to promote active ageing. That means both opinions on individual level and the collective level. Together these opinions work as pressures to retire early, or serves as a basis of stereotype roles of how to behave as elderly. Secondly, an important barrier is knowledge in general and how to fill-up of knowledge during the whole life-course. Thirdly, the economy and the lack of sticks and carrots in the pension and labour market policy were identified as important barriers. Fourthly, the legislation on age limits are not in line with the health conditions of the today’s elderly. Neither are the lack of possibilities to combine work and pension. Finally, the increased demand of efficiency is a barrier to prolonged working career. The panel discussed strategies for overcoming barriers and seizing opportunities and agreed on introducing strategies that were identified as innovative: For instance, a suggested strategy is to introduce a program «Inclusive working life II», that is to unite the decision makers working against marching out of the labour market. Another suggested strategy is to establish a new welfare and labour market administration to improve collaboration and coordination. A third strategy is to secure user control and choice for older people.

Dette notatet gir resultata frå ekspert panel møta, som utgjer eit hovudelement i den sjette arbeidspakken (WP6) i ActivAge prosjektet. Eit kjernepunkt i denne arbeidspakken er å identifisere hindringar for aktiv aldring og måtar å kome over desse hindringane på. Panel leia konsultasjonar med leiande ekspertar i kvart av landa som deltek i prosjektet er nytta som metode i dette identifiseringsarbeidet. Det norske ekspertmøtet fann stad i Oslo den 20. april 2005. Dette notat består av tre hovuddelar: den første delen gjer greie for rekrutteringsprosessen av ekspertpanel deltakarar, tid og stad for møtet, skildring av metode og verkty nytta i ekspert panel debatten og dagsorden for paneldiskusjonen. Den andre delen legg fram sjølve paneldebatten slik den utfalda seg, men med noko reorganisering av argumenta inn i ulike underseksjonar for å kunne systematisere og gje ei klårare lesing av argumenta. Den siste delen oppsumerar diskusjonen og presenterar ekspertane si oppfatning av dei viktigaste hindringane og moglegheitene av dei som er identifisert i debatten. Moglege strategiar for å vinne over hindringar i følgje ekspertane blir og kort presentert. Til slutt i denne delen blir hovudfunna frå vår eiga forsking innafor dette prosjektet lagt fram med omsyn til hindringar og moglegheiter, slik at ekspertane sitt syn og våre resultat kan samanliknast. Paneldiskusjonen synte at hovudområdet for politikkutforming i høve til aktiv aldring er arbeidsmarknaden, så følgjer pensjonsområdet og for det tredje kjem helseområdet. Den tredje sektoren har ei meir perifer rolle innafor aktiv aldringspolitikk. Likevel er det slik at mange av problemstillingane innafor dette saksfeltet ikkje kan klassifiserast på ein eintydig og klårt avgrensa måte, men femnar om fleire politikkfelt og dei fleste av hindringane og moglegheitene vil ha sekundære effektar i høve til andre politikkfelt. Ei liste over dei fem viktigaste saksområda i høve til hindringar og moglegheiter for dei fire politikkområda vart identifisert. Den viktigaste var misoppfatningar om eldre som måtte overvinnast for å fremje aktiv aldring. Dette omfattar oppfatningar både på kollektivt og individuelt nivå. Saman verka desse oppfatningane som press mot eldre for å gå ut av arbeidslivet tidlegare og som ein basis for stereotype oppfatningar av korleis eldre bør vere og handle. Ei anna viktig hindring er generell kunnskapsmangel og korleis ein kan sikre påfyll av kunnskap gjennom heile livslaupen. For det tredje, økonomiske incentiv, mangelen på «pisk» og «gulrøter» i pensjonssystemet og på arbeidsmarknaden blei identifisert som viktige hindringar. For det fjerde, lovgjevinga i høve til aldersgrenser for pensjon var ikkje i samsvar med helsetilstanden til dagens eldre. Som del av dette var heller ikkje moglegheitene for å kombinere pensjon og arbeid godt nok utvikla. Til sist, det auka effektivitetskravet er ei hindring i høve til å stå lenger i arbeid. Panelet diskuterte og moglege nyskapande strategiar for å fremje aktiv aldring. Ei vidareføring og utviding av målsettingane i avtalen om eit inkluderande arbeidsliv (ein IA II avtale) blei sett som viktig. Ein annan strategi er å etablere ein ny velferdsarbeidsforvaltning for å betre samarbeid og koordinering mellom dei to felta. Ein tredje strategi er å sikre auka brukarstyring og individuell valfridom for eldre menneske.