Perspektiv på bygdeutvikling

Abstract

The report discusses a selection of rural development projects in Hordaland from the period 1990 to 2005. The policy of rural development emerged during the 1980-ies because traditional regional development did not satisfy the special requirements of the peripheral rural areas. The shift of agricultural policy in the 1990-ies strengthened the need for an adjustment of rural development. Rural development has to encompass agricultural production as well as manufacture and service industries. A special challenge is to establish knowledge intensive enterprises. There has been an increasing production of high quality food products by the farms in Hordaland. A number of them have also moved into small scale tourism. There is less activities within other business areas. Most rural development projects are small and fragmented. Later years there has been an increasing concentration on social mobilisation processes. These projects show different degrees of success. But many projects have successfully promoted local activists although mostly by picking the low-hanging fruits. A challenge for further development is to transform the mobilisation processes into money making activities. The report recommends that projects for the future will imply long-term development contracts that may serve to integrate social mobilisation and business development.

Rapporten drøftar eit utval bygdeomstilling- og utviklingsprosjekt som har vore gjennomførde i Hordaland i perioden 1990 til 2005 på bakgrunn av sentrale tema i den norske diskusjonen om bygdeutvikling. Fleirtalet av prosjekta er retta mot jordbruksområde, medan to omhandlar industriutvikling. Bygdeutvikling vaks fram som eit eige politikkområde i 1980-åra då det viste seg at den tradisjonelle distriktspolitikken ikkje sikra busetnaden i spreiddbygde jordbruksområde. Omlegging av landbrukspolitikken etter 1990 førte til nye krav om omstilling i norske bygder. Bygdeutvikling er eit omfattande temaområde som spenner vidare enn den reine landbruksomstillinga. Innanfor den landbruksrelaterte delen av bygdeutvikling står nisje- og tilleggsproduksjon av høgkvalitets matprodukt og småskala reiseliv sentralt. Her har det skjedd ei rivande utvikling i Hordaland seinare år. Samtidig er det nødvendig å utvikle arbeidsplassar innanfor industri og privat og offentleg tenesteyting for å sikre busetnaden på norske bygder. Ei særleg utfordring er å få til utvikling av kunnskapsverksemder som kan medverke til tilflytting av personar med høgare utdanning. Slike aktivitetar er mindre synlege i utviklingsprosjekta i Hordaland. Bygdeutviklinga i Hordaland er prega av mange og fragmenterte prosjekt. Innanfor dei reine bygdeutviklingsprosjekta har sosiale mobiliseringprosessar blitt meir sentrale seinare år. Dei har hatt varierande sukess, men mange stader har dei ført til aktivisering av innbyggjane og synleggjering av sosiale og økonomiske ressursar i lokalsamfunnet. Det er likevel først og fremst dei relativt enkle tiltaka som er gjennomførde. Utfordringa er å utvikle prosessane vidare, særleg å få til meir omfattande innteksgjevande aktivitetar. Rapporten tilrår ei større satsing på langsiktige utviklingsprosjekt som kan verke til å integrere ulike prosessar og næringsaktivitetar.