Plast i norske elver

Abstract

Denne studien viser resultatene fra kartlegging av makroplast (her, plastbiter over ca. 2 cm) i norske elver. Totalt har vi undersøkt 84 elver fra Tana i nord til Lindesnes i sør, der 73 er unike og 11 elver på Vestlandet ble kartlagt både i 2019 og i 2022 eller 2023. Elvene renner både gjennom byer og ubebodde områder. Undersøkelsen er gjort ved å snorkle, padle, eller gå nedover elvene. Dette tilsvarer 500 km i elvestrekning på kartet, mens faktisk avstand som kartlegger dekket i felt, var ca. 1000 km. Vi har målt lengde og areal for delen av elven som ble kartlagt og kategoriserte plasten etter kilder. I tillegg har vi tatt sedimentprøver i ni elver for å analysere forekomst av mikroplast (0,1 µm - 5 mm), samt utført en litteraturstudie for å finne mulige biologiske effekter av plasten. Siden vi ikke kan se plastbiter som ligger under steiner eller er nedgravd, er det sannsynlig at den faktiske mengden plast er underestimert. Det var varierende mengder og kilder til makroplast i elvene. Elver med minst plast rant hovedsakelig gjennom ubebodde områder og elver med mest plast rant enten gjennom landbruksområder eller gjennom byer. I fire av elvene fant vi ingen plast. Det var mest plast i Lierelven i Lier med et gjennomsnitt på 86 cm plast per meter elvelengde, Sandnesbekken i Kirkenes med 26 cm plast per meter elvelengde, og Alna i Oslo og Arnaelva i Bergen som begge hadde 14 cm plast per meter elvelengde. Totalt sett forsøpler landbruk mest, men tettheten av plast er størst der det er industri langs elven. Den store mengden plast i industriområder kan skyldes at folk har mindre ansvarsfølelse for å unngå forsøpling i områder uten boliger eller intakt natur. I industriområder kan det dessuten være aktører som håndterer store mengder plast. Ti av elvene som ble kartlagt to ganger hadde mer plast i 2019 enn i 2022 eller 2023. I gjennomsnitt var det 35% mindre plast under andre kartlegging. Plastmengden er sannsynligvis redusert både på grunn av en holdningsendring blant bøndene, bedre systemer for innsamling av plast og opprydning av plast langs elvene. Mengden plast i elver ser dermed ut til å endres raskt. Plasten er fra lokale kilder, i motsetning til plast langs kysten. Dermed kan en reduksjon i lokal forsøpling raskt føre til en reduksjon i mengden plast i elvene. Overvåking over flere år kan bidra til å vise trender for mengde makroplast i elver over tid. Grunnlagsundersøkelser er helt nødvendige for å danne et sammenlikningsgrunnlag for å vurdere om tiltak for å redusere plastforsøpling virker.

Plast i norske elver