Gassmetning og biologiske effekter i Skibotnelva

Abstract

Gassovermetning fra Skibotn kraftverk er dokumentert med verdier opp til 183 % TDG i periode 2021 – 2023. Historiske målinger av gassmetning i kraftverksutløpet viste maksnivåer mellom 106 og 184 % TDG i en periode mellom 2006 – 2011. Målinger i perioden 2021 – 2023 viste gassmetningsnivåer med risiko for akutt fiskedød både ved stasjon i kraftverksutløp, men også ved stasjoner 4,8 km og 8,2 km nedstrøms utløpet. Høye gassmetningsverdier inntraff i sammenheng med drift av Skibotn kraftverk og hovedårsak er sannsynligvis luftinndrag ved bekkeinntak. Resultater av ungfiskundersøkelser og bunndyr viste lavere tettheter nedstrøms enn oppstrøms kraftverksutløpet, noe som kan være en effekt av gassovermetning, men også av andre habitatforhold eller reguleringseffekter. Fortynning med ikke-overmettet vann fra restfeltet demper påvirkningen av gassovermetning fra Skibotn kraftverk, men det forblir usikkert hvor stor strekning som rammes før vannet er tilstrekkelig fortynnet eller utluftet. Det anbefales derfor å fortsette overvåking av gassmetning i Skibotnelva og å utvide stasjonsnett med målinger på begge sider av elv ca. 900 m nedstrøms kraftverksutløpet, ved tilløp av Kvitlielva. Dette vil også hjelpe å belyse biologiske effekter og årsakssammenheng mer detaljert. Følgende avbøtende tiltak vurderes som egnet til å redusere gassovermetning: Struping eller ombygging av bekkeinntak, fremskynding av fortynning og lufting ved økt turbulens i elva og tilpassing av driftsmønster. Også nye teknologier og metoder slik som utlufting ved ultralyd kan fungere, men her er det fortsatt forskningsbehov.