Midtveisevaluering av jordvernstrategien til matfylket Rogaland

Abstract

Kunnskap om status for jordvernarbeidet i Rogaland og hvordan den regionale jordvernstrategien brukes av kommunene og andre brukere av strategiene, er undersøkt ved til sammen 12 intervjuer av fagfolk i kommuner og interesseorganisasjoner, politikere og statlige- og fylkeskommunale samferdselsmyndigheter i Rogaland. Kommunene i Rogaland har ulike utfordringsbilder, og enkelte kommuner møter derfor i større grad på problemstillinger knyttet til jordvern. Både kommuner, interesseorganisasjoner, politikere og samferdselsmyndigheter i Rogaland arbeider godt med jordvern på overordnet nivå, og flere gir uttrykk for at de ønsker å praktisere et strengt jordvern. Boligbygging og store samferdselsprosjekt er ansett som den største barrieren for å nå målet, mens tydeligere statlige- og regionale føringer og bred politisk enighet lokalt, øker sannsynligheten for å nå jordvernmålet. Kommunene kjenner til den regionale jordvernstrategien, spesielt dekarmålet, men har i liten grad implementert strategien eller dens tiltaksområder systematisk i jordvernarbeidet. Det er først og fremst de nasjonale retningslinjene som er førende for det kommunale jordvernarbeidet, og mye tyder på at jordvern både er og vil være et aktuelt tema ved rullering av kommuneplan fremover. Interesseorganisasjoner som er intervjuet, bruker den regionale jordvernstrategien som grunnlag for innspill til kommunale planer. Strategien er i større grad brukt som et aktivt verktøy, og det virker derfor som at de har noe bedre kjennskap til innholdet i strategien enn kommunene. Et klart flertall av informantene mener at den regionale strategien bør være i tråd med det nasjonale målet, og at det har vært et smart grep å formulere dekarmålet som 10 % av det nasjonale målet. Det vil dermed ikke være behov for å revidere strategien ved endringer i det nasjonale jordvernmålet. Flere av informantene støtter innstramming av jordvernmålet på vei mot en nullvisjon. Flere av informantene mener at det er uklart hva som ligger i regnestykket for dekarmålet i strategien og hvordan det skal regnskapsføres. De av informantene som ønsker sterkere jordvern, mener blant annet at den regionale jordvernstrategien mangler gjennomslag, og at strategien bør være tydeligere på hva som forventes av kommunene, og at det er behov for strengere føringer fra både nasjonalt- og regionalt nivå som overstyrer lokal styrerett. Mange mener at det bør være et krav om at hver kommune må ha et eget jordvernmål, ikke som en frikvote for å bygge ned, men som et maksimumstall for omdisponering. I tillegg bør det være en diskusjon om virkemiddelbruk ved eventuell overskridelse av fastsatt jordvernmål. Samtidig er det noen informanter som mener at fylkeskommunen kan gi for detaljerte planføringer, og at kommunene gjennom sin lokale selvstyrerett kan finne de beste løsningene selv. Når det gjelder avveiing av samfunnsinteresser, så er informantene stort sett enige i at dette er vanskelig å gjøre på generelt grunnlag, og at det må bli tatt en konkret vurdering i hver enkelt sak. I enkeltsaker der jordvern blir utfordret av andre samfunnsinteresser, gir informantene tilbakemelding på at det ofte er jordvernhensynet som taper. Noen ønsker derfor at strategien burde være tydeligere i forhold til avveiing mellom jordverninteresser og spesielt samferdselsinteresser. I tillegg er det flere informanter som mener at mer kunnskap om jordkvalitet og forholdet mellom jordvern og naturvern, vil styrke jordvernarbeidet.

Midtveisevaluering av jordvernstrategien til matfylket Rogaland