| dc.description.abstract | Norge er verdens største produsent av atlantisk laks. Næringen bidrar med betydelig verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Videre vekst avhenger blant annet av tilgang til nye arealer og at veksten er bærekraftig. Bakgrunnen for prosjektet "Havbruk - Bærekraftig verdiskaping i produksjonsområder" er at videre vekst i havbruksnæringen i Norge styres bl.a. av produksjonsområdeforskriften, der grønt lys gis hvis lusenivået i fjordene er lavt nok til å unngå bestandsdesimerende effekter på utvandrende smolt fra villaks. Dette gir aktørene i de 13 produksjonsområdene (PO-ene) i Norge anledning til å søke om økt produksjon, bl.a. via auksjonsordningen. Et viktig tema i denne kunnskapsutviklingen er områdesamarbeid – på hvilken måte samhandler havbruksaktørene og samfunnet rundt dem, og hvordan kan samarbeidet bidra til nytte for både næring og lokalsamfunn. I hovedsak medfører denne ordningen at man er helt gjensidig avhengig av hverandre for å kunne opprettholde grønt trafikklys, enten man er oppdretter eller kommune. Hvor bevisst er man på dette i PO12? Det andre hovedspørsmålet omhandler Havbruksfondet, som med utbetalinger til oppdrettskommunene er en incentivordning som er en godtgjørelse for å stille sjøarealer til disposisjon og samtidig skal stimulere vertskommuner til å legge til rette for tilgang til mer sjøarealer og vekst i oppdrettsnæringen. Hvordan fungerer denne ordningen? Hvilken effekt har den både i kommunene og for oppdrettsnæringens utvikling? Hvilke utbetalinger har oppdrettskommuner og fylkeskommuner mottatt hittil, og hvilke utbetalinger kan disse forvente å motta i årene framover etter at innretningen av Havbruksfondet ble endret f.o.m. utbetalingene i 2020. Produksjonsområdeforskriften og Havbruksfondet er altså to sentrale tema som belyses i rapporten. Rapporten gir i tillegg et overblikk over forvaltningen av næringen, næringens aktivitet og dens økonomiske og sysselsettingsmessige bidrag til lokalsamfunnene, særlig i produksjonsområde 12, men også i Finnmark generelt og landet. Prosjektarbeidet har basert seg på et betydelig omfang av kilder og der intervju av oppdrettsselskaper, kommuner og andre nøkkelaktører inngår. Videre er arbeidet basert på tilgjengelig litteratur på fagområdet og ulike dataregistre, særlig fra Fiskeridirektoratet, SSB og direkte innhentede data fra oppdrettsselskapene fram mot våren 2022. | |
